Magiske Masai Mara

– Vær helt stille, sier masai og safariguide Kenmyo «Ken» Meveru (28) og skrur av motoren på safarijeepen.

I klassisk safari-jeep på Masai Maras savanner er det store muligheter for å se «The Big Five» Foto: Mari Bareksten

To meter unna oss, utenfor en hule i det brungule gresset, ligger en fullvoksen løvinne og dormer.

Jeg reiser meg stille opp i den mørkegrønne takløse bilen, for å få bedre sikt til det majestetiske dyret. Da tar vinden tak i den nyinnkjøpte safarihatten min. Som på sakte film virvler stråhatten et par ganger i vinden, før den lander rett fremfor det sovende kattedyret.

I løvens hule

– Den landet nesten på hodet hennes, sier Ken og ler så mye at han må holde seg for munn for ikke å vekke det sovende kattedyret.

– Så utrolig klønete av meg, unnskylder jeg, og refererer til regel nummer 13.

Én av nasjonalparkens 14 regler er nemlig at man ikke skal legge igjen ting, altså forsøple.

– Det får vi ikke gjort noe med nå, sier Ken og forsikrer meg om at det å gå ut av bilen, rett fremfor en løvinne, ville være et mer dramatisk regelbrudd.

Det handler altså en del om hva som er lov, og ikke, i Masai Mara.

Driften av Mara-triangelet ble omstrukturert i 2001, og det ble satt strenge vedtak for å beskytte dyrenes velferd.

For å beskytte dyrenes velferd, ligger det ingen overnattingslodger i selve nasjonalparken. Foto: Mari Bareksten

– Derfor finnes det ingen overnattingslodger i selve nasjonalparken, bare noen få utenfor parkens grenser, forteller Ken.

Parkvesenet samarbeider også tett med de innfødte masaiene, som nasjonalparken er oppkalt etter: Masai etter folkeslaget, Mara etter elven.

Mara-Triangelet

Det trekantformede området i det nordvestlige hjørnet av nasjonalparken er kjent for sine vulkanske åser, og er skilt fra resten av nasjonalparken av Mara-elven. Elven fungerer som et naturlig gjerde som holder det meste av dyrelivet innenfor trekanten.

Det er her mange av de store (og groteske) scenene finner sted under verdens mest spektakulære dyrevandring mellom juni og oktober.

På savannen er lyset nesten magisk i både soloppgang og solnedgang. Foto: Mari Bareksten

For når våren går over til sommer hjemme i Norge, begir rundt to millioner gnu, sebraer, antiloper og gaseller seg ut på den lange ferden fra Serengeti i Tanzania i sør, til Masai Mara i Kenya i nord, på jakt etter nye og grønne beitemarker. På senhøsten flytter de sørover igjen, hvor grønt gress venter etter måneder med regn.

– Safari er en mye mer harmonisk opplevelse i månedene utenfor vandringen, påpeker Ken.

Utenfor dyrevandringene er det færre dyr, men det er absolutt muligheter for å blant annet se elefanten vugge sakte over savannen. Foto: Mari Bareksten

Nå ligger løvene og dormer i gresset, flodhestene og krokodillene later seg i elven, leopardene hviler i trærne, mens elefantene vugger sakte over savannen. Det er færre dyr, men likevel veldig stor sjanse for å se «The Big Five»: Løve, elefant, bøffel, leopard og neshorn. I tillegg til andre dyr som sjiraff, sebra, vortesvin, hyene, gepard, mungo og sjakal.

Den store vandringen derimot, kan på mange måter sammenlignes med en skrekkfilm, hvor krokodillen er den skumle morderen som venter på at gnu, sebraer og antiloper må svømme over elven for å komme seg til den andre siden i sin vandring etter mat på savannen.

Mitt Afrika

Vi er også på jakt etter mat, og det ryktes at restauranten på luksuslodgen Angama Mara har nasjonalparkens beste burgere – og den beste utsikten.

Angama Mara er det nyeste tilskuddet av Mara-triangelets lodger, og har definitivt den mest imponerende plasseringen. Med panoramautsikt over savannen var dette et naturlig sted å legge  innspillingen av klassikeren «Mitt Afrika», som er løst basert på Karen Blixens bok «Den afrikanske farmen».

Ved luksuslodgen Angama Mara får du panoramautsikt utover hele savannen. Perfekt for romatisk piknik. Foto: Angama Mara

– Husker dere den romantiske piknik-scenen, spør lodgearbeider Azei Lago (48), og viser frem det berømte filmcoveret fra mobilen sin.

Akkurat der vi står, på kanskje Masai Maras mest romantiske plass, satt Meryl Streep og Robert Redford og så hverandre dypt inn i øynene tilbake i 1985.

Så romantisk er det, at hele fem par har forlovet seg her i løpet av det drøye året lodgen har vært i drift. For bor man her, er romantisk piknik med musserende vin, mat og myke rutete tepper inkludert i prisen.

LES OM FLERE LUKSUSLODGER HER

Ytters på Angama Maras panoramadekk er det rigget opp for bålkos til kvelds. Foto: Mari Bareksten

Lunsj med utsikt

Ingen i safarifølget vårt er kjærester, så vi dropper romantisk piknik denne gang, og retter heller nesa mot lodgens restaurant. 300 meter over Masai Mara, helt på toppen av en gressbelagt ås, ligger restauranten på et panoramadekk av tre. Det arkitektoniske mesterverket er signert arkitektene Silvio Rech og Lesley Carstens, og interiørarkitekt Annemarie Meintjes.

Det er tydelig at sistnevnte har latt seg inspirere av masaienes fargerike stammeklær. Luksusteltene har tepper i de klassiske rutete masaimønstrene, og helt ytterst på panoramadekket har hun plassert en stor sittegruppe i rødt, med en bålpanne i midten. Vi kan bare tenke oss hvor hyggelig det er å sitte her på kveldstid og se solen dale bak savannen med en drink i hånden.

Interiørdesigneren til luksuslodgen Angama Mara har latt seg inspirere av klærne til de lokale masaiene. Foto: Angama Mara

Rundt omkring på panoramadekket står det også flere lenestoler i fargerike mønstre, hvor man kan sitte og ta inn den spektakulære utsikten. Om man ikke vil bruke den store gulvkikkerten.

De røde elementene kombineres med rustikke lamper i kobber fra Zimbabwe, og interiørdesigneren har også fått lagd to gyngestoler helt lik den Meryl Streep, i rollen som Karen Blixen, vugget i på verandaen sin.

Nyt en kald øl og enkel matpakke ute på tur. Foto: Angama Mara

I tillegg til burger som serveres med lokalprodusert ost og grønnsaker fra egen kjøkkenhage, har restauranten en god miks av smaker på menyen – fra vegetarianske retter som salat med halloumi til grillet kylling med tabbouleh.

Toppen av kransekaka kommer derimot etter lunsjen. For er det noe kenyanerne kan, så er det kaffe.

LES OGSÅ OM BÆREKRAFTIG SAFARI I KENYA

Glamping i den afrikanske bushen

Men det er ikke her vi skal bo. Vi skal sjekke inn i glampingteltene på Kilima Camp, en kort kjøretur unna.

15 glampingtelt ligger spredt rundt på åssiden med et stort hovedtelt i midten, som har både bar og restaurant.

På Kilimas restaurant tilbyr de forfriskninger og nydelig mat. Foto: Kilima

– Hvis dere skal forlate teltene etter klokken syv om kvelden og før klokken syv om morgenen, må dere blåse i denne fløyta, så kommer jeg og henter dere, sier masaien Birika Lida (48).

Masai Mara byr på mektige dyreopplevelser og spennende menneskemøter. Rett og slett en eventyrlig reise. Foto: Mari Bareksten

– Hvorfor det, spør jeg.

– Det er på grunn av alle dyrene, svarer Birika, og legger til at det ikke er mer enn noen dager siden det ble sett en løvinne på området.

Birika har erfaring hvis det skulle komme til det. Å drepe løver har i mange generasjoner vært masaienes manndomsprøve.

La oss håpe han slipper det nå.

Vi slenger bagasjen inn i det gigantiske luksusteltet, som har både seng, dusj og do, og lar Birika følge oss til et av safarilivets høydepunkter: «sundowner» – safariversjonen av byens «happy hour».

Venninnene Pauline Countneau og Carol Pigeard så «De fem store» på fem timer i Masai Mara. Foto: Mari Bareksten

Solnedgang og bålsang

– Skal det være en drink, spør Birika.

– Gin tonic, en kald øl, eller ett glass sørafrikansk vin, kanskje?

Et stykke fra lodgen, i retning solnedgangen, er det satt opp en provisorisk bar med flere campingstoler i en slak halvsirkel. To sebraer og en antilope står og gresser noen titalls meter fremfor oss, og bak står Birika og skuer etter løver.

Kveldskulden kommer sigende i takt med at solen daler ned bak horisonten.  Når solen har takket for seg, er glassene tomme og baren stengt, mens det i mellomtiden har blitt gjort klart til BBQ-aften på lodgen.

Baren er hyggelig innredet og byr på god stemning på kveldstid. Foto: Kilima

Kjøkkensjef Ibrahim Metjeka står bak grillen i hvit kokkedrakt med sebrastriper i linningene. Han griller lam, biff og pølser. På buffetbordet står spennende salater, ris og den lokale spesialiteten «ugali» – en slags maismelstuing som er lagd for å mette. Restauranten er full av levende lys, som lager en lun stemning for en helkveld i den afrikanske bushen.

Etter middagen flytter vi oss til det varme bålet, hvor kaffe avec blir servert akkompagnert av gitarspill fra én av gjestene. Vi andre kommer med ønskesanger og synger med etter beste evne, mens millioner av stjerner tindrer over oss.

SE OGSÅ AFRIKAS 10 BESTE SAFARILAND

Sebra i solnedgang

Men det blir ikke altfor sent. For på morgendagens program står det nemlig en grytidlig «gamedrive», for det er da dyrene i Afrika er mest aktive.

Vekkerklokken stilles til fem, og det er deilig og varmt når jeg legger meg under dyna som har blitt varmet opp av en varmeflaske. For en luksus!

Teltvenninne Linn Isaksen (31) blåser i fløyta litt før halv seks, og etter noen minutter kommer Birika for å følge oss til safaribilen.

Det er tidlig om morgenen dyrene er mest aktive, så det lønner seg å stå opp tidlig og dra på safari. Foto: Mari Bareksten

Straks vi er innenfor nasjonalparkens port, krysser fire løvinner veien fremfor oss, mens sebraene står vaktsomt og gresser i soloppgangen et stykke unna.

Akasietrærne former en vakker silhuett på den ellers flate savannen, og solen begynner sakte men sikkert å varme.

Et stykke unna letter to store fargerike luftballonger, og turistene som står oppi den runde trekurven får straks se savannen fra fugleperspektiv. Etter én time i lufta ender ballongferden med champagnefrokost på savannen. For det finnes nemlig mange alternativ til den klassiske jeepsafarien. Luftballongsafari, sykkelsafari, vandresafari og …

LES OGSÅ OM ELEFANTBARNEHJEMMET

Safari fra hesteryggen

– Ihaaa, roper hesteguide Adnan Oor (45), og traver bortover gressletta.

Jeg følger etter med hesten Devon Air, med svenske Anne Flemmert (31) og hingsten Mandalay hakk i hel.

– Prooooohhh…

– Se, roper Anna og peker mot en klynge på 20 sjiraffer som står og strekker sine lange halser og ser forunderlig på oss.

De lange, flekkede dyrene står rett ved en masailandsby og spiser av de grønne trærne.

På safari fra hesteryggen er det heldigvis sjelden man møter en løve. Istedet møter man snille dyr som sjiraffer og geiter. Foto: Mari Bareksten

– Det er virkelig en spesiell opplevelse å sitte på et dyr, mens man titter på andre dyr, sier Anna og legger til at det føles mer naturlig å oppleve den afrikanske villmarken på denne måten, enn fra et kjøretøy.

– Men det er også litt skummelt! Hva hvis vi møter en løve, spør Anna.

Alle vet at hestedyr er under både løve, leopard og gepard i næringspyramiden.

– Det er ytterst sjeldent vi møter farlige dyr på denne safarien, beroliger Adnan.

I stedet møter vi sjiraffer og geiter – bare snille dyr, altså.

FLERE SAKER FRA KENYA

I tillegg til safari kan man på Kilima Camp også nyte utsikten over savannen fra badekaret i lodgens spaavdeling. Foto: Mari Bareksten

Spa ved savannen

Etter noen timer på hesteryggen, er det godt å bytte ut lukten av hest med duften av velduftende spaoljer i lodgens spaavdeling: Kilima Spa.

Etter å ha fått hver vår avslappende indiske massasje, fyller terapeuten Alex Kyman (24) to badekar med varmt vann og badesåpe som skaper luftige bobler. Ved siden av badekarene står det to iskalde øl av det lokale merket Tusker.

– Hadde det vært en spaavdeling i «Løvenes Konge» hadde den sett sånn ut, sier Linn og tar en slurk av den kalde ølen.

Jeg nikker bekreftende.

Fra badekarene har vi imponerende utsikt over savannen – det er nemlig ingenting som står i veien for utsikten. Spaavdelingen er ute i det fri, kun rammet inn av to vegger og et tak i tre.

– Jeg lurer på hvor hatten din er jeg, sier Linn.

Mon tro den ligger i løvens hule.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN