Synet som møter meg langs veien i det golde landskapet utenfor Taroudant er surrealistisk.
Geitene klatrer i trær!
Ikke bare opp solide stammer og langs tykke greiner: Her henger fullvoksne geiter i tynne kvister, med killingene gjør sitt ytterste for å klatre etter. Geitene er på beite, og berberen Hussain som gjeter flokken forklarer at de er spesielt glade i frukten til argantreet.
– De søteste henger høyest. Det er ikke noe problem for dem, sier gjeteren Hussain om de akrobatiske husdyrene lært seg klatreteknikker som tar dem til topps i selv det spinkleste tre.
Det var berberne selv som oppdaget argankjernenes helsebringende effekt. De plukket opp den mandellignende innmaten som husdyrene hadde spyttet ut, eller sendt gjennom fordøyelsessystemet – og laget olje.
Les om tekulturen i Marokko
Argantreet finnes kun i området mellom ørken og kyst sør i Marokko, men det var like før både tre og olje havnet i historiebøkene: For bare et par tiår siden var glupske geiter i ferd med å spise treet til utryddelse, samtidig som trærne ble utnyttet til brensel.
Som en skjebnens tilfeldighet ble verden forøvrig oppmerksom på arganoljens kvaliteter.
– En mirakelolje, sier Monia Mazia som jobber ved et kooperativ for arganoljeproduksjon i Taroudant.
Les flere saker fra Marokko her
Hun ramser opp noen av bruksområdene.
– Full av E-vitaminer. Utrolig godt som pålegg. Bra for håret. Motvirker gikt, oppsummerer hun – men benekter at en eneste kjerne kommer fra geitas avføring nå i moderne tider.
– Det er nok ikke sånn nå, sier hun med solid latter. – Men vi gjør alt for hånd. Først fjernes fruktkjøttet, så presses mandelen til gjørmete masse – og oljen blir til slutt presset ut med rå makt, forklarer hun. Arganproduksjon foregår i stor skala i statlige kooperativer.
Oljen brukes i stadig større grad av kosmetikkprodusenter over hele verden, men den reneste og beste får du kun kjøpt rett fra produsentene i Marokko.