Dumbos nye hjem

Arbeidet finansieres av adoptivforeldre som kanadiske Colleen Lacroix. Foto: Torild Moland

– Melk!

En knapt halvmeter høy elefantbaby småspringer ustøtt forbi en rad av turister – med nesa i været i retning sin allerede velkjente bås i stallen på elefantbarnehjemmet i utkanten av Nairobi. Dagens lange luftetur er over, nå er det tid for kveldens høydepunkt: To liter melk fra tåteflaske.

Den melkesugne elefantbabyen Rorogoi er en av rundt 40 elefanter som for tiden blir tatt vare på av David Sheldrick Wildlife Trust.

AFRIKAS 10 BESTE SAFARILAND

Fem elefanter

Hjemmet ble startet i 1977 av Dr. Dame Daphne Sheldrick til minne om hennes mann David, grunnleggeren av Tsavo nasjonalpark. I dag er det et av verdens mest suksessfulle redningsprogram. Stedet har tatt seg av mer enn 150 elefantbabyer, og mange av dem er satt ut i naturen igjen.

– Jeg startet med én elefant. Så ble det to. Nå har jeg gjort dette i tre år, og har adoptert fem selv, og gitt bort tre i presang. Du vet, man får oppdateringer på mail om at det er kommet nye babyer, og da er det jo vanskelig ikke å adoptere, sier Colleen Lacroix (59) fra Canada med et smil.

Elefantungene er skikkelige røvere: De velter seg i gjørmebad og lekesloss. Foto: Torild Moland

Det er sånne som henne som holder liv i foreningen, som i sin helhet er finansiert av adoptivbidrag og donasjoner.

Lærerik presang

– Foreningen bringer oss historier om de nye elefantungene som kommer inn også, og noen bare rører meg, som Sakotai. Moren var syk, ble frisk, og så syk igjen. Til slutt døde hun. Å se bilde av barnet som stod på moren, det var trist, og så rørende. Så han betyr noe helt spesielt for meg, forteller Colleen, som allerede har besøkt barnehjemmet flere ganger.

– Da jeg først kom hit, var det helt overveldende. Å endelig få se og hilse på Sakotai. Det var helt fantastisk! For meg er dette de beste pengene jeg noen gang har brukt, forteller Colleen, mens hun dytter en gren med friske blader inn til sin nyeste adoptivunge.

Melk er et av dagens høydepunkt for elefantungene, som alle får hver sin melkemiks. Foto: Torild Moland

Giverne er ikke overraskende også institusjonens beste markedsførere.

– De jeg har gitt en elefantbaby til, synes det er kult. De går på skolen og sier «jeg har fått en elefant». Men samtidig gjør det dem interessert i problematikken rundt krypskyting og dyrevelferd, og de lærer masse fordi de får jevnlige oppdateringer fra foreningen, forteller Colleen.

I DUMBOLAND

Den store elefantdøden

Hvert år drepes over 40.000 elefanter i det sørlige Afrika – ofte de eldste mødrene med de største støttennene. Det etterlater små, hjelpeløse elefantbabyer i naturen.

Verdens umettelige marked for elfenben har sørget for en dramatisk nedgang i antall elefanter de siste årene. I 2007, for under ti år siden, var det et sted mellom 470.000 og 690.000 elefanter i Afrika. I dag er over 60 prosent av disse borte. De fleste er drept av krypskyttere, ifølge Saving The Elephants, en annen organisasjon som jobber for å bevare elefanten.

Og problemet er tiltagende: Bare de siste tre årene er det drept over 100.000 elefanter i Afrika. Krypskyttere dreper elefanter fortere enn de reproduseres.

Andre ganger dør mødrene av naturlige årsaker. Uansett er resultatet det samme: Små, elefantbabyer etterlates alene i naturen, ute av stand til å ta vare på seg selv.

Små, kosete røvere

Tilbake på barnehjemmet er Rorogoi og de andre elefantbabyene vel hjemme. Stallene er velholdte, og hver bås har skilt med elefantens navn. Inne er det tørt og rent, med nok høy og friske blader og god plass.

Etter dagens lange luftetur løper elefantene selv inn i båsen. Foto: Torild Moland

Foran båsene venter et par store tåteflasker med riktig melkemiks. Dette er dagens høydepunkt!

Både her og ute skjermes elefantene fra de besøkende. Kanskje til adoptivforeldrenes skuffelse, men til dyrenes beste: Ute på luftetur er det bare elefantpasserne (og en og annen heldig journalist) som får være med.

Turistene må pent vente på rekke og rad ved stallen, og får bare se de ivrige elefantene småspringe tilbake til båsen for dagens siste dose melk.

FLERE SAKER FRA AFRIKA 

50 dollar for en elefant

Når ungene er vel inne kan turistene vandre rundt og se, men de kommer ikke inn i båsen. Besøkstiden er også begrenset til en time.

Men i løpet av denne tiden rekker foreningen å få mange nye adoptivforeldre. Det er bare å velge seg en unge, signere et papir, og legge igjen epostadresse og donasjonen på et lite kontor. Og vips – du har adoptert en elefant.

I løpet av det siste tiåret er 60 prosent av Afrikas elefanter blitt drept. Organisasjoner som DSWT gjør en viktig jobb både med å ta vare på foreldreløse elefantbabyer, men også ved å drive anti-krypskytingsprogrammer. Foto: Torild Moland

– Jeg fikk Oltaiyoni, en jente som kom hit i 2013. Men egentlig er det nok det samme hvem du får, for pengene går til det samme uansett, sier franske Melanie Carrasco (36).

Hun har akkurat har betalt 50 dollar for å adoptere en elefantunge, og tenker allerede på å kjøpe en til, som bursdagsgave til søsteren. Og kanskje ender hun som Colleen – som ekstramor for en hel elefantfamilie.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN