Guide Terje Olav Olsen (63) har gått turen hele 54 ganger før, men lar seg fortsatt imponere. Foto: Mari Bareksten

Guide Terje Olav Olsen (63) har gått turen hele 54 ganger før, men lar seg fortsatt imponere. Foto: Mari Bareksten

– På med fellene, sier guide og brefører Terje Olav Olsen (63).

Vi har krysset det frosne Finsevann på ski og står ved foten av Hardangerjøkulen. Fjellet er dekket av is og snø, og har en vakker ensomhet over seg i morgendisen.

En kjapp spørrerunde viser at nivået til deltagerne er langt høyere enn mitt. Jeg har ikke hatt langrennsski på beina på tre år. Og feller – det har jeg aldri før brukt.

– Jeg tar det igjen med pågangsmot og en stor porsjon eventyrlyst, ler jeg nervøst til de andre i det jeg klumset setter fellene på.

Planlegging

Kvelden før satt vi rundt langbordet på det over hundre år gamle hotellet Finse 1222 og planla den lille ekspedisjonen, som så mange eventyrere har gjort før oss.

For det var her på Finse, med kallenavnet «Antarktis i miniatyr», at både Fridtjof Nansen og Ernest Henry Shackleton forberedte seg til sine eventyr.  

Det er ingen ting å si på utsikten underveis. Foto: Mari Bareksten

Det er ingen ting å si på utsikten underveis. Foto: Mari Bareksten

Med kartet lagt utover trebordet tok Terje oss igjennom den 25 kilometer lange skituren, stavtak for stavtak. Fra Finsevann, opp Bukkeskinnshjellane, over breplatået og videre ned mot Eidfjord.

Dette er altså ikke en hvilken som helst runde rundt ei skihytte. Både stigninger og nedkjøringer krever en viss skiferdighet. Turen må gjøres med guide. Nedturen er bratt og krever en kyndig fører som leder vei utenom bratte stup og brefall med sprekker.

Utgangspunktet Finse ligger hele 1222 meter over havet. Og derfra går det opp til 1800, før det går hele veien ned til 0 meter. Foto: Mari Bareksten

Utgangspunktet Finse ligger hele 1222 meter over havet. Og derfra går det opp til 1800, før det går hele veien ned til 0 meter. Foto: Mari Bareksten

Bratt begynnelse

I så måte er vi i de beste hender: Terje har gått turen fra Finse til Eidfjord hele 54 ganger før, første gang som 18-åring. 45 år senere lar han seg fortsatt imponere.

– Er dere klare for å gå en av Norges fineste skiturer, spør han når alle har fått på seg fellene. 

Jeg kopierer bevegelsene til de foran meg, og tramper skiene godt ned slik at fellene får feste. I løpet av de neste knappe tre timene skal vi stige 600 høydemeter.

– Det var her i området flere av scenene i Star Wars-filmen «The Empire Strikes Back» ble spilt inn på 70-tallet, forteller Terje og stopper opp for en drikkepause.

Isødet

Vi følger det bratte brefallet til toppen, og krysser det snøhvite platået like øst for Olavarden. Her er det ingen opptråkkede løyper, bare en uendelig flat slette av snø.

Det er som å tråkke sakte igjennom et vilt vinterlandskap skapt av Theodor Kittelsen, brutalt og vakkert på samme tid. Det er bare det at Soria Moria ikke venter her oppe på platået …

 – Skal vi stå på ski ned her, spør jeg, med lett skjelving i både stemme og lår.

Nedturen fra breen foregår på østsiden av fjelltoppen Tresnut. Svinger vi feil, kan vi møte bratte stup. Det er best å henge på Terje.

– Når vi kommer ned er det lunsj, svarer han oppmuntrende.

Og jeg trenger virkelig en gulrot. For nå avslører jeg for alvor min rustne skiteknikk. Selv om jeg kjører sakte og tar store svinger i slalåmstil, er underlaget så isete og så bratt at det blir både knall og fall og litt aking nedover.

Snø blir etterhvert byttet ut med bar bakke, og vi bytter ut ski med å gå på beina. Foto: Mari Bareksten

Snø blir etterhvert byttet ut med bar bakke, og vi bytter ut ski med å gå på beina. Foto: Mari Bareksten

Forskrekkelsen blir til vill forelskelse i det jeg får styrke meg på solbærtoddy og matpakke – med en panoramautsikt over Simadalen og Eidfjord i det fjerne. Solen titter frem bak skyene, og på den lille steinhellen bak oss har istappene begynt å smelte. Vi har forlatt vinteren.

– Nå er det vår, og snart er sommeren her. Blomstringen i Hardanger begynte for én uke siden, sier Terje.

Både nistepakka og en pust i bakken smaker himmelsk godt etter at den bratteste delen av turen er overstått. Foto: Mari Bareksten

Både nistepakka og en pust i bakken smaker himmelsk godt etter at den bratteste delen av turen er overstått. Foto: Mari Bareksten

– Det er det som gjør denne skituren så spektakulær. At vi på én dag går fra vinter til sommer. Fra 1222 meter over havet, opp til 1800 og helt ned til null. Selv på sin femtifemte tur klarer ikke guiden å skjule begeistringen.

Nasjonalromantikk på kanten

Lunsjrasten varer ikke lenge. Vi har et godt stykke igjen, og må rekke siste toget tilbake til Finse.

En slange av skikjørere fortsetter å svinge taktfast nedover, helt til vi møter de bratte sidene ned mot Simadalen. Her viser Eidfjord seg fra sin beste side. Det er som den hvite vidda stuper ned i den grønne dalen.

– Det blir ikke mer nasjonalromantisk enn dette, sier Maria Nøstvik (20) og poserer i front av den spektakulære utsikten sammen med moren Inger-Lise.

– Jeg skulle bare hatt på meg Hardangerbunaden min, ler hun.

Marianne Aas (38) og Jens Hersløv (39) lot seg imponere av naturen fra Finse til Eidfjord. Foto: Mari Bareksten

Marianne Aas (38) og Jens Hersløv (39) lot seg imponere av naturen fra Finse til Eidfjord. Foto: Mari Bareksten

Det hvite snødekket møter det ville og vakre vestlandslandskapet med grønne blomstrende trær og den blågrønne fjorden.

Seiersbad

– Den er bare én vei ned, og det er rundt Moldnuten, sier Terje.

Det hvite underlaget erstattes av lilla lyng, og skiene festes på sekken. Vi har bare 1,6 kilometer igjen av turen. Men til gjengjeld er nedstigningen på hele 900 meter!

«Fjell til fjord» er kontrastenes tur, hvor den hvite vinteren eterhvert erstattes med blomstrende frukttrær og fristende badevann. Foto: Mari Bareksten

«Fjell til fjord» er kontrastenes tur, hvor den hvite vinteren eterhvert erstattes med blomstrende frukttrær og fristende badevann. Foto: Mari Bareksten

Beina rister, og høydeskrekken setter inn i det vi krysser krøtterstien ned forbi Pikkenollen. Men jeg får nye krefter av å ta inn synet av morellblomstringen som allerede er i gang. Og av løvetannen, som akkurat har klart å kjempe seg opp av jorda.

Nederst i dalen venter en minibuss med sjåfør, som skal ta oss til togstasjonen på Ustaoset. Litt bortenfor står en fjording og gresser ved Simaelva. Jeg kaster av meg de svette klærne og hopper ut i det kalde vannet, som glitrer som en velfortjent medalje i sola.

Vel nede er det klart for et velfortjent bad! Foto: Mari Bareksten

Vel nede er det klart for et velfortjent bad! Foto: Mari Bareksten

Dagen etter skal den kjente eventyrer Aleksander Gamme gå i mine spor.

Fra fjell til fjord er altså en tur som passer for både små og store eventyrere – bare man har pågangsmot.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN