Historie
Namibia er et langstrakt land på sørvestkysten av Afrika, omtrent 2,5 ganger så stort som Norge, med en sparsommelig befolkning på bare litt over 2 millioner. Landet har vært politisk stabilt siden det fikk uavhengighet i 1990 etter en over 20 år lang kamp mot Sør-Afrika.
Det tørre ørkenlandet har siden tidlige tider vært befolket av bushmen, damara og namaqua, og siden 1400-tallet også av immigrerende bantu.
Tyskland tok først kontroll over området på slutten av 1800-tallet, og kalte det South West Afrika. Oppdagelsen av diamanter i 1908 førte til en storm av europeiske innvandrere. Sør-Afrika tok landet under første verdenskrig, og administrerte det under et mandat fra League of Nations til etter andre verdenskrig, da det okkuperte landet og innførte sin egen apartheidpolitikk.
I 1966 lanserte geriljagruppen South-West Africa People’s Organization (SWAPO) en uavhengighetskrig, men det var ikke før i 1988 at Sør-Afrika gikk med på å slutte sin administrasjon av landet. Landet er demokratisk med flere partier, selv om SWAPO har vunnet alle valg siden uavhengigheten. Sam Nujoma styrte først landet i 14 år, før Hifikepunye Pohamba vant valget med klar margin i 2004 og ble gjenvalgt i 2009.