De gode hjelperne
Dette blogginnlegget er dedikert til alle de gode hjelperne vi møter ute på reise.
Til de som stiller opp som modeller, som guider og ikke minst kameraassistenter. Som reisejournalist reiser man som oftest på tur alene, og noen ganger har man rett og slett ikke nok armer til å utføre jobben man skal gjøre.
Dette problemet støtte jeg på ved Little Manitou Lake – Canadas svar på Dødehavet. Jeg besøkte denne saltholdige innsjøen utenfor sesong.
Om sommeren er det mange som flyter omkring her, men når vanntemperaturen har sunket til rundt ti grader er det ingen sjel å se. Men jeg trengte et bilde til artikkelen min! Jeg måtte ofre meg. Og hadde ikke bildet blitt ekstra fint, om det ble tatt i soloppgang?
Planen var satt, men hvem skulle knipse bildet? Hvem ville stå opp halv seks på en søndag morgen? Det ville bli alt for vanskelig med selvutløser. Det finnes én pub ved Little Manitou Lake – Mikes Beach Bar. Det var lørdag kveld og jeg satt meg i baren med et håp om å finne noen som kunne hjelpe. Og idet det jeg legger frem problemstillingen min til barens eier Mike og hans datter Amber, hører jeg en stemme:
– Jeg kan hjelpe deg, sier Murray Gordon (63) fra nabokrakken.
– Er du sikker, spør jeg og minner han på at det er lørdag kveld og at vi befinner oss på en bar.
– Ikke noe, problem. Jeg vet til og med det perfekte stedet du kan få tatt dette bilde, legger han til.
Vi avtaler å møtes i resepsjonen på hotellet halv seks. Jeg var svært usikker på om Murray kom til å møte opp da jeg med trøtte øyne og bustete hår tok heisen ned til resepsjonen neste morgen.
Men det første jeg møter når heisdørene åpnes, er Murrays glade åsyn.
– Jeg har med kaffe til deg, sier han og strekker frem en termokopp.
Og det var ikke det eneste min gode hjelper hadde tatt med. Badesko slik at det skulle bli behagelig å gå ut i vannet, pledd som kunne varme meg etter at jeg hadde badet, og en stor bøtte med varmt vann som jeg kunne kaste over meg.
– Du kan være datteren min for en dag, sier han når jeg påpeker hvor utrolig hjelpsom han er.
Murray hadde aldri fått egne barn, selv om han gjerne kunne tenkt seg det. Han kunne ikke så mye om kamerateknikk heller, men det gjorde ingenting!
Og når fotoseansen var ferdig, inviterte jeg Murray på frokost – den spanderte jeg med glede!
De gode hjelperne 
Skrekkslagen i svingene