Tenk om man kunne spole tiden tilbake. Til den gangen øyer som Phuket, Phi Phi og Palawan fremdeles fremsto som urørte og autentiske. Da de først og fremst lokket eventyrere med sine tomme strender, urørte korallrev og tropiske skoger – upåvirket av vestlig innflytelse og moderne bebyggelse. Et besøk til Phu Quoc Island beviser at slike paradis fortsatt finnes.
MEKONG PÅ FØRSTE KLASSE
En fargeklatt
Phu Quoc Island er Vietnams største øy, men paradoksalt nok en av de minst turistifiserte av dem alle. Vi ønskes velkommen av nesten forstyrrende grønne omgivelser. Røde grusveier fører langs en kritthvit strandlinje mot et ultraturkist hav.
90 prosent av Phu Quoc er dekket av regnskog og omlag 70 prosent av øya er erklært nasjonalpark. Som om dette ikke er nok, er den store sjarmøren omkranset av noen av de fineste strendene i landet. De siste årene har Phu Quoc Island vært en gjenganger på lister over verdens fineste strender. I fjor utpekte National Geographic øya som nummer tre på listen over destinasjoner verdt å besøke det året.
NHA TRANG – VIETNAMS MIAMI
Strandparadis
– Vi rett og slett elsker denne plassen! sier Yael Shamir og Daniel Zelmandt, som har lagt seg til rette under den stekende sola.
Etter to uker i Vietnam bestemte paret fra Israel seg for å avslutte reisen med noen avkoblingsdager på Phu Quoc.
– Innbydende omgivelser, vakre strender og god mat – vi kunne ikke bedt om en bedre avslutning på vårt Vietnam-eventyr, konkluderer Zelmandt.
Long Beach er den mest markedsførte og besøkte plassen på øya. Stranden strekker seg fra øyas hovedstad Doung Dong vest på øya og over 20 kilometer nedover mot sørspissen. Her venter en hvit, ren og uforstyrret sandstripe, godt bevoktet av mektige kokosnøttpalmer.
Langs stranden hviler gjestehus, restauranter og hoteller – uten å bryte med de sjarmerende omgivelsene. Men lyden av snekring og synet av bygningsarbeidere gir en klar påminnelse om at jeg kom i tide.
PARADIS PÅ BUDSJETT – MALDIVENE
Perler og pepper
Men Phu Quoc har mer på hjertet enn forførende strender. Øya er blant annet kjent for sort pepper, perler, og sin verdensberømte fiskesaus.
– Fiskesausen går for å være av ypperste kvalitet og er kjent over hele landet, forteller Thanh Tinh, min scootersjåfør og personlige guide for dagen.
Etter å ha snirklet oss frem gjennom noen av Doung Dongs trange gater, befinner vi oss nå på en av øyas rundt 85 fiskesausfabrikker. Store tønner står stablet fremfor oss, fulle av saus laget av ansjos, salt og vann. I likhet med japanernes soyasaus, brukes «nuoc mam» som en smaksetter i det vietnamesiske kjøkkenet.
– Det tar tid å vende seg til lukten, sier Thanh, som om stanken har kommet til utrykk i kroppsspråket mitt.
Det produseres rundt 12 millioner liter (!) fiskesaus på øya årlig og rundt 1000 tonn pepper. Likevel er det perlene som trigger nysgjerrigheten mest.
Japanere og australierne har investert i perleoppdrett langs vestkysten av øya i over 20 år, og på Long Beach Pearl er alle tenkelige varianter utstilt: hvite, gule, røde og sorte. Alle i ulike former, størrelser og, selvfølgelig, prisklasser.
– Phu Quoc-perler utmerker seg ved sin farge og glans, sier Jenny Huan, som står bak en av utstillingsdiskene på Long Beach Pearl.
På to hjul
Den diamantformede øya er på ingen måte en lettvekter. Phu Quoc strekker seg 48 kilometer fra topp til tå og har et totalareal på størrelse med Singapore. Å leie en moped, er derfor et godt alternativ. Doung Dong er øyas navle med et bredt utvalg av overnattingsmuligheter, spisesteder og butikker. Derfra blir omgivelsene og strendene mer urørte jo lenger sørover du kommer.
Sao Beach på østkysten er kjent som den aller vakreste, men havet er som regel mer urolig her enn på vestsiden. Helt på sørtuppen av øya ligger Phu Quocs nest største by, An Thoi, som er et godt utgangspunkt for båt- og snorkleutflukter til småøyer og korallrev.
LES OGSÅ: PÅ TO HJUL I BANGKOK
Genuin sjarm
Solen har forsvunnet ned i Thailand-gulfen og Long Beach er i ferd med å bli lyssatt av lamper og lanterner.
I Doung Dong møter lukten meg lenge før jeg kan se markedet. Duften vitner om alt fra fritert sjømat til stekt kjøtt, eksos og sukkerspinn. Boder er linet opp på rekke og rad og i diskene ligger et stort utvalg av dagens fangst. På små plastikkrakker sitter folk og slurper i seg dagens middag, ivrige smykke-, sarong-, og sausselgere er omsvermet av lekende, barføtte barn.
Det er alt annet enn jålete, sofistikert eller moderne, men det er jo på mange måter derfor jeg reiste nettopp hit. For å få et inntrykk av Phu Quoc slik den virkelig er. Før det er for sent.