En natt under stjernene

Roaaar! Roaaar! Løvenes brøl ljomer mot solen som synker blodrød ned over Drakensberg-fjellene i vest, der Blyde River har skåret seg gjennom fjellet som en smørkniv og skapt en av Afrikas vakreste canyoner.

Det rasler i spisse tornebusker og risler i akasietrærnes stive bladbryd. Luften er tett av dyrelukter, varm jord, salvie, ukjente blomster og – andebryst?

Kokken, tyven, hans kone…

Kokken Erasmus står hvitpyntet og majestetisk på toppen av et sukkerbitformet “rom” – midt ute på savannen – og serverer kveldens hovedrett: andebryst i appelsinsaus med fennikel og pommes noisettes.

En natt på Løvehulen byr på deilig mat servert av proff kokk og champagne i solnedgang, før nattens lyder senker seg. Foto: Ronny Frimann

Vi har allerede inntatt kudu-carpaccio til forrett og venter en strålende tiramisu som avslutning.

Takterrassen er dekket med skinnende lykter, et hvitkledd bord og en nydelig, firestolpet seng med hvitt lintøy og florlett, flagrende myggnetting.

I etasjen under er det et stort bad med dusj, toalett og badekar med utsikt over savannen det også. Løvehulen, kalles sukkerbiten, og er et av Afrikas mest romantiske overnattingsalternativ. For når maten er servert og solen har sunket bak fjellene, overlater Erasmus oss til oss selv. Ingen gjerder. Ingen vakter. Ingen beskyttelse. Bare endeløs savanne, og pirrende dyrelyder i mørket.

Les også: Safari for strandløver

Døden i det lange gresset

Sjiraffene våger seg sakte ned mot vannhullet foran Løvehulen, der de etter en lang tenkepause omsider setter forbeina ut, bøyer i knærne og dukker sin lange hals ned for å drikke. Så må hodet opp og alt blodet renne tilbake i kroppen, før gesten kan gjentas.

I det fjerne høres løvenes uling. Eller fjernt og fjernt – lyden er så klar at det virker som de står rett nedenfor terrassen.

Men det stemmer nok ikke: Løvenes nattlige brøl kan høres mange kilometer unna. Heldigvis, får vi kanskje si. Selv om en løvejakt ved vannhullet med panoramautsikt fra takterrassen ville vært et minne å ta med seg. Så vi slapper av, lar roen senke seg, sipper et glass boblevann og bare nyter de usigelig vakre omgivelsene.

Luften er blikk stille, og fra den stjerneklare nattehimmelen skinner en nesten full måne og legger savannen i et magisk, sølvskimrende dekke. Løvebrølene har stilnet, to impalaer klukker ved vannhullet, sirissene gnisser sine føtter og savannens lyder blander seg med et lett bris som bringer lukter og lyder tettere. Afrikas savanne legger sitt magiske teppe over Løvehulen og drysser sitt stjernestøv på himmelen. Eiendomsmeglerne har rett: Alt handler om beliggenhet.

Leopardmammaen har tatt en impala tidligere på dagen, som hun og sønnen kommer tilbake for å nyte når mørket faller på. Det ser jo ikke så godt ut, men så er vi heller ikke leopard…Foto: Ronny Frimann

Den afrikanske drøm

Men hvorenn vakkert det er: Løvehulen er ikke et blivende tilholdssted. Morgenen etter blir vi hentet av safaribilen fra River Lodge hvor vi “egentlig” bor. Løvehulen var bare en eksotisk flukt fra virkeligheten. Selv om den definitivt var virkelig nok.

River Lodge er en av fem camper på det private reservatet Kapama, som ligger rett utenfor Krügerparken i Sør-Afrika.

Kapama har ingen gjerder mot Krügerparken, så dyrene kan vandre fritt.

Hva lusker i buskene? Her ser vi de Big Five i løpet av bare to dager. Foto: Ronny Frimann

Her er derfor alle de Big Five, som mange er opptatt av: løve, leopard, elefant, bøffel og nesehorn. Faktisk ser vi alle fem i løpet av bare to dager (eller 4,5 – egentlig er det sort nesehorn som tilhører de fem store, men vi så “bare” hvitt nesehorn).

De fem store kalles så fordi de i gamle dager ble regnet som de fem farligste dyrene for mennesker å møte på savannen. Av disse er faktisk bøflene den farligste – ingen er så uforutsigbar og hissig som en usikker bøffel med dårlig syn. River Lodge er et stort anlegg i safarisammenheng, med hele 130 gjester, et gigantisk spaanlegg med basseng og utendørs behandlignsrom, og en stor gym.

Det er rimeligere enn mange andre safarialternativ, og har derfor kanskje et mindre stivt og mer livlig klientell. Det resulterer ihvertfall i en morsom gjeng på vår bil. Ingeniørene Ana Carolina Morelli og Tito Carvalho Filho fra Brasil på bryllupsreise, de tyske safarientusiastene Frantiska og Benjamin Nocke, og ekteparet Consuelo Olavarria og Fernando Laiz fra Chile som gjerne tar en romantisk natt ute i det fri. Sammen har vi noen uforglemmelige dager.

Denne artikkelen har stått på trykk i Magasinet Reiselyst. Bli abonnent i dag.

Kunsten å være guide

Og det er ingen selvfølge, all den tid to av parene aldri har vært på safari før, mens de to andre har vært på safari i nesten alle land i det sørlige Afrika.
– Vi har akkurat vært 10 dager med egen bil i Krügerparken, og har sett alt! Løver, løver med unger, leopard, hyener med unger – og selvfølgelig masse, masse elefanter, forteller Frantiska og Benjamin entusiastisk.

Det er mulig du har sett sjiraff mange ganger, men dette langhalsede dyret er uansett folkets favoritt. Foto: Ronny Frimann

– Vi kom akkurat, og så en sjiraff på veien fra flyplassen. Fantastisk! Sier Ana Carolina og Tito like fornøyd.
Så hvordan guiden Johan «JT» Taljaard og trackeren Bernhard Makwakwa skal holde oss alle i ånde, er en gåte. Men når vi etter fire timer i bilen er like strålende opplagt og interesserte, ser jeg hva kunsten er: JT klarer på en fantastisk måte å levendegjøre det vi ser. Han skaper spenning og forventning, uten å love for mye. Da blir selv det å se på et lite vortesvin interessant.
– Denne vortesvinmammaen har bare to unger nå, men jeg vet at hun hadde flere. Vortesvin kan få opp til sju unger, og det er jo et problem, siden de bare har fire pupper. Jeg vet denne hadde minst fire unger. Det høres kanskje litt stygt ut, men vortesvin er god snacks for mange her ute…. sier han med et flir mens vi alle ser for oss en sulten løve knaske i vei på den lille tassen. Stakkars mamma. Livet på savannen er ingen lek.

Midt ute på savannen, bare omgitt av gule enger og grønne trær, ligger den romantiske Løvehulen. Foto: Ronny Frimann

Vår rike planet

Det synes ikke den døde impalaskrotten som ligger under en busk heller. JT har allerede fortalt oss om kveldens plan: Impalaen er byttet til en leopardmamma og hennes åtte måneder gamle sønn. Nå har de kanskje bare gått en tur for å drikke, men om vi kommer tilbake til samme sted når mørket faller på, er han nesten sikker på at leopardene vil være der. Da er det jo bare å glede seg.

Bortsett fra at fire løver gikk denne veien i går kveld, og løver og leopard er ingen god match.

Riktignok ikke liten, men fremdeles veldig, veldig søt. Foto: Ronny Frimann

Derfor er det ikke sikkert leoparden lever lenge nok til å nyte byttet sitt. I kveld får vi (kanskje) se. I mellomtiden underholder JT oss med å fortelle om impalahannens store harem – en impalahann har gjerne 25 hunner i flokken sin, mens de utrolig skjønne blue duiker, den minste av antilopene i det sørlige Afrika, er monogame og finner en partner for livet. Når partneren blir løvemat, sørger de som vi sørger over en tapt kjæreste.

Vi ramler over en gruppe elefanter med mange små babyer – den minste av dem er bare halvannen måned og har ennå ikke lært seg å bruke snabelen. Den dytter snabelen i vannet, men får ikke vannet inn i munnen. Verktøyet går i alle retninger som en villfaren slange, og plutselig ramler hele den lille klumpen overende. Det er ennå mange år til han skal mestre kunsten å bruke en snabel korrekt. Klokka går, og snart faller mørket på. Det er middagstid for sultne leoparder. Og sikkert som banken ligger det en vakker leopardmamma og gnafser i seg impalaen da vi kommer tilbake. Løvene er ingen steder å se, heldigvis, og 20 meter unna sitter ungdommen hennes og fordøyer sin egen middag – barna får alltid spise først.

Se bildegalleri fra magiske Madagaskar

Atter en konge

Leoparden enser ikke bilen, oss eller lyktene som lyser på den. Natten senker seg over savannen nok en gang, og stjernehimmelens mange lys er i ferd med å tennes. Mørkets musikk skrus på, sirissene gnisser som aldri før, dyrene lusker varsomt i buskene og vinden rusker et forsiktig akkompagnement i bladene. Løvehulen var absolutt fantastisk, men det er slett ikke ille dette heller: Å se en leopard nyte kveldens middag under en busk, mens månens skimrende sølvstråler senker seg over savannen som en usynlighetskappe og vinden bringer savannens musikk inn i våre finstilte ører. En eiendomsmeglers drøm.

Tilbake til hovedsiden