Vinlykke i Piemonte

Hilde Ljungstrøm og Morten Johansen på Cascina Castagna, der de ønsker velkommen til overnatting i nyrenoverte ferieleiligheter med et glass fra egen avling. Foto: Marte Veimo.

Og i landskapet i mellom småbyene og gårdene strekker vinrankene seg så langt øyet rekker.

De aller fleste druene er plukket, og bladene begynner å bli høstgylne i nyanser av gult og rødt. Omgivelsene kan ikke beskrives som like bildeskjønne og striglet som i Toscana, men det hele virker desto mer ekte og naturlig. Over alt hvor vi snur nesa ligger den eiendommelige skarpsøte lukta i lufta.

Den smyger seg til og med inn gjennom airconditionanlegget i bilen. Ikke så rart; bak et uthus like ved veien ligger et berg av skall fra nypressede druer.

Kjente navn

Piemonte er en av Italias fremste vinproduserende regioner både i kvantitet, og ikke minst i kvalitet. Ikke noen annen region kan skimte med så mange ulike kvalitetsstemplede viner: Barbera, Barolo, Barbaresco, Dolcetto, Nebbiolo, Grignolino, Moscato og Asti Spumante er noen.

Flere av vinene har navn etter sine opprinnelige landsbyer, og uansett om vi svinger til høyre eller venstre kommer vi forbi steder kjente fra flaskeetikettene på Polet. Og ukjente. Men de produserer vin der også.

Cascina Castagna er ren idyll og nytelse, for både mage og øyne. Utsikten fra ferieleilighetene er det ingenting å si på, heller ikke varene i glasset. Foto: Marte Veimo.

I Calosso kommune i Asti-distriktet er det beskjedne 1300 innbyggere, men formidable 400 vingårder!

Den ene av disse vingårdene er Cascina Castagna, og bøndene heter noe så ulatinsk som Hilde Ljungstrøm og Morten Johansen. Her tar de imot til overnatting i nyrenoverte ferieleiligheter og ønsker velkommen med et glass fra egen avling.

Les flere saker fra Italia

Kjærlighet ved første møte

Cascina Castagna ligger i en liten kommune i Asti-distriktet, hvor det er 1300 innbyggere- men 400 vingårder. Foto: Marte Veimo

Det hele startet som et hjertesukk i sofaen foran tv-en i nytt hus i Asker vinteren for snart seks år siden.

– Tenk om vi hadde hatt en vingård i Italia, sa Morten.

– Ja, tenk om vi hadde det, svarte Hilde. Og forhørte seg med Google med det samme. Det viste seg at i Italia var det gårder til salgs, og paret klarte ikke kvitte seg med villskuddet av en tanke når den først hadde slått rot. Høsten 2008 reiste de til Piemonte.

– Vi ba om en visning bare for å komme i gang, forteller paret. Det var kjærlighet på første forsøk.

– Vi falt for utsikten. På en klar dag ser vi både de italienske og franske alpene, og til Monviso-toppen som er den høyeste her i området på 3840 meter, forklarer Hilde. Paret reiste hjem, solgte huset, informerte familien, og flyttet til Piemonte i juni 2009.

– Her så vi potensialet til å kunne drive med turisme i tillegg til vingård, slik at vi fikk to ben å stå på, forteller paret. I de gamle uthusene har de nå skapt tre fine ferieleiligheter, mens den fjerde er under planlegging.

10 på topp i Italia

Plukkes på dagen

Er det noe de først og fremst har lært, er det hvor mye jobb det er i en vinmark! Sesongen starter like over jul med å klippe buskene, som snart vokser seg store – for store om man ikke følger med. Om våren strekker de seg gjerne fem centimeter om dagen, og da er det om å passe på å fjerne villskudd. Når drueklasene modnes, går bøndene møysommelig gjennom rankene og tynner dem.

– Skal man kunne lage kvalitetsvin, må klasene tynnes. Da blir det mer intens smak på hver drue, forklarer Morten.

I september er det på tide med vinhøsting, og det er populært blant gjestene å være med på. Men det kan vanskelig garanteres. Når druene plutselig er passe modne, må de plukkes på dagen.

– Ved å leie inn litt lokal hjelp greier vi det, forteller bøndene, som gjør det aller meste for hånd. Druen de først og fremst satser på i sin 15 mål store åker er Barbera, i tillegg til Moscato og noe Nebbiolo.

Cinque Terre – Italias vakreste fottur

Hvitt gull

Piemontes hvite gull vokser under bakken, og snuses fram av ivrige jegere med halen til værs. Foto: Marte Veimo.

Men det som virkelig er Piemontes gull vokser under skogsbunnen: Sorte og hvite trøfler!

– Hvit er kongen! Den finnes bare i deler av Italia samt på Istria i Kroatia, forteller brødrene Natale og Giorgio Romagnolo.

– Det er som musikk. Mens den sorte kan sammenlignes med lyden av ett instrument, er den hvite kompleks som et helt symfoniorkester, forklarer de. De er femte generasjon trøffeljegere på gården La Casa del Trifulau.

Og de er ikke alene. I trøffelsesongen fra september til desember har hele 4000 kvinner og menn lisens til å lete, akkurat hvor de vil innenfor regionens grenser.
Plutselig står begge hundene med nesa i bakken og graver febrilsk, mens Natale springer etter og akkurat greier å hindre dem i å spise en liten, men likevel dyrebar, skrukkete sort trøffel.

Tilbake på gården har bror Giorgio fikset et lite måltid for dagens trøffelturister: Mozzarellaost, med tynne skiver av sort trøffel.

– Dette er afrodisium, gliser han.

Vår begeistring for Piemonte stiger i alle fall enda noen hakk.

Tilbake til hovedsiden