I 2016 ble E6 gjennom Gudbrandsdalen lagt ut i ny trasé. Igjen sto veikroer og kulturseverdigheter langs den gamle veien nærmest uten besøkende. Så da var det bare en ting å gjøre for gudbrandsdølingene:
– Vi måtte «skåppå någgå».
LES OGSÅ: HØSTENS 10 BESTE HELGETURER
På nye veier
Og skapt noe har de gjort. Med prosjektet «Gudbrandsdalsvegen» har hittil 18 aktører gått sammen for å synliggjøre tettstedene langs den gamle veien mellom Kvam i nord og Fåvang i sør.
– Det var ganske dramatisk for mange av aktørene langs veien da nye E6 kom. Veikroer som tidligere hadde et titalls busslaster innom hver dag sto plutselig tomme, forklarer Vigdis Holmestad (55), prosjektleder for «Gudbrandsdalsvegen».
– Men med godt samarbeid og fremsnakking av hverandre har det allerede begynt å skje ting igjen, sier hun.
Erkenorsk veikro
Vi svinger inn til Vertshuset Sinclair. Tidligere var kroa i Kvam fast stoppested for bussjåfører som hadde sine obligatoriske hvileminutter på etappen mellom Oslo og Trondheim. Samtidig kunne passasjerene spise middag. Så sa det stopp, og eierne ble nødt til å legge ned.
– Det var som å slå av en bryter. Plutselig sto alt stille i Kvam, sier Fredrik Weikle (49).
Han har nylig tatt over driften sammen med broren Bjarne. Da stedet hvor alle i bygda har drukket morgenkaffen i 25 år forsvant, gjorde brødrene Weikle som døler flest. De tok ansvar.
Med fokus på lokal mat og en integrert museumsutstilling med fokus på historien om Skottetoget som inntok Gudbrandsdalen under Kalmarkrigen i 1612 håper de at driften igjen skal gå på skinner. Toget ble ledet av hærføreren George Sinclair, derav navnet på kroa.
– Å gå på et sånt prosjekt i en bygd som er på vei ned er kanskje dumskap, ler Fredrik.
– Men det er jo viktig å ha trua.
SMAKFULLE ALICANTE
Kvam på kartet
Og pågangsmot finnes det mye av i Kvam. Weikle er også en del av aksjonsgruppa «Kvam på Kartet». Her skal de blant annet komme opp med et nytt strikkemønster, laget med ull fra lokale merinoullsauer. På sikt er målet å bli like populært som mønsteret fra Selbu. Men gruppa satser også på edlere dråper.
Sammen har de produsert sin egen akevitt, som i september kommer i hyllene på Vinmonopolet. Smaken er basert på furuskudd plukket av bygdas bestemødre, einerbær, kvann og hylleblomst. For hver solgte flaske går 30 kroner tilbake til gruppa for å støtte nye prosjekter.
– Det er sterk dugnadsånd og samhold i Kvam. Og som dere ser: Det gir resultater. Skål!
Bestemor-bakst
Vi følger duften av steketakker og nylaga flatbrød til Øyens Hjemmebakeri som ligger litt lenger bort i veien. Her har søstrene Elisabeth (49) og Kari (43) bakt etter bestemors gamle oppskrifter siden 2014. De startet med fire steketakker. Nå har de 46, og hele familien er i sving. Sammen baker de potetlefse, flatbrød, erterbrød og den lokale spesialiteten «fettbrød», og distribuerer til både lokale bygder og restauranter i Oslo.
– Det blir rundt 20.000 lefser og 30.000 flatbrød i året, forteller Elisabeth.
En del av dem blir solgt i butikken i bakeriet. Og noen av dem får bli med oss på turen videre.
Pilegrimer og fantefolk
– Her har familien i tatt i mot besøkende i over 700 år, sier Stig Grytting (60) og viser vei inn på gårdstunet på Sygard Grytting.
Det gryr mot kveld men det er ingen grunn til å kjøre vekk fra Gudbrandsdalen. Vi innlosjeres på en av opplevelsesrutas koseligste overnattingssteder. Her har både konger, pilegrimer og fantefolk overnattet før oss. Storgården ligger idyllisk til, omringet av vakre blomster, frukttrær og høner som tusler på tunet.
Sammen med kona Hilde har Stig drevet gjestegård her siden 1994, samtidig som de har full gårdsdrift.
Middelalderloftet stammer fra før svartedaudens tid, og hvert år har de overnattingsbesøk av over 300 pilegrimer som vandrer Olavsleden gjennom Gudbrandsdalen mot Nidaros og Trondheim. Man kan i tillegg velge mellom å bo i herskapelige rom i hovedbygningen, i koselige Bubygningen med moderne hyttestemning eller i eget hus i Fantstugu.
EN NORSK KLASSIKER
Tradisjonell kost
Losjiet er behagelig, men det skorter heller ikke på kosten ved Sygard Grytting. Her har de servert mat fra jord til bord lenge før begreper som kortreist ble trendy. Til kvelds disker husfrua opp med lam og poteter fra egen gård og varmrøkt sik fisket i Vinstravatnet. Ølen kommer fra det lokale bryggeriet Doblougs og desserten består av epler, pærer, plomme og kirsebær fra hagen.
– Vi er vel som bønder flest. Vi liker å være kortreist og selvforsynt, sier Stig.
Kunst i fokus
Den nye opplevelsesvegen byr også på en rekke kunstskatter. På jordet nedenfor Sygard Grytting står Gitte Dæhlins vakre skulptursamling «Flokk». Litt lenger bort i veien ligger Harpefoss Hotell, som ikke lenger er et hotell, men en kulturell møteplass, galleri og søndagskafé drevet av kunstnerparet Anna Gudmundsdottir (44) og Eivind Slettemeås (43).
På Ringebu Prestegard stiller keramiker Torbjørn Kvasbø (64) ut kunst i fjøset og på Vinstra har det nylig blitt åpnet et stort utstillingslokale kalt Prosjektrom 3.
Og kunstprosjektet «Vegskille» har gitt alle tettstedene mellom Fåvang og Vinstra store kunstverk, som den store Mammutskallen i Fåvang og Dragen i Ringebu, begge skulpturer av Linda Bakke – og iøynefallende der de står.
Populære pølser
Blir du sulten når du nærmer deg Ringebu bør du ta turen innom Annis Pølsemakeri i Ringebu sentrum. Her sørger butikkslakter Anni Byskov (56) for de lekreste råvarer i det som virker å være alle de lokales favorittbutikk.
Vegg i vegg kan du få en smak av varene i Annis nyåpnede spiseri. Du kan også kjøre innom Tromsnes gård i Fåvang og plukke med deg bonde Per Erik Tromsnes mandelpotet av beste sort fra en selvbetjent bod langs veikanten.
Og med koteletter fra Bonden Sylte i Fåvang blir smaken av Gudbrandsdalen komplett.
FLERE SAKER FRA NORGE
Friskt pust
Med flust av engasjerte lokalsjeler, spennende prosjekter og et stadig økende tilbud er det nok av grunner til å legge turen langs gamle E6 og den nye opplevelsesruta «Gudbrandsdalsvegen». Og det blir garantert «kælltåkå luggumt».
Eller veldig koselig, da.