Turisme for framtiden

Alle kan bidra til mindre utslipp ved å ta toget istedenfor å fly en gang iblant. Foto: Ronny Frimann

I 1950 skapte turismen verdier for to milliarder dollar. Ifølge FNs turistorganisasjon (UNTWTO) er resultatet nå på godt over tusen milliarder dollar i året. Antallet turister som besøker et annet land på ferie har økt fra 25 millioner i 1950, til svimlende 1.2 milliarder i 2015. Og enda flere reiser på ferie i eget land.

Det sies at turisme er verdens tredje største økonomi – etter porno og narkotika.

Skader kloden

Mer turisme betyr selvfølgelig flere jobber og økt sysselsetting. FN regner med at én av elleve jobber på verdensbasis nå er i turismeindustrien. Om lag 10 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt skapes i turismen. Med andre ord: Kloden trenger at vi reiser på ferie.

Samtidig kan vi ikke stikke under stol at turisme også skader kloden; både miljø, lokalsamfunn og kultur lider av rovdrift. Og flyreiser er selvfølgelig en del av det kompliserte klimaregnskapet. Ifølge tall fra SSB kan vi regne ut at ca. 5,5 prosent av nordmenns personlige klimagassutslipp kommer fra flyreiser. Globalt kommer rundt to prosent av utslippene fra flyreiser.

Ifølge FNs miljøorganisasjon (UNEP) står  turismen for 12,5 prosent av globale klimagassutslipp. Dette er et «all inclusive»-regnestykke, hvor all turismerelatert aktivitet hører med: Fra flyreiser til håndklevask.

Da er det åpenbart at verden må tenke seg om hvordan turismen skal se ut i framtiden. Som er en av grunnene til at FN har utropt 2017 til Året for bærekraftig turisme.

Å velge mat som er produsert lokalt er bra for miljøet – og den som smaker best, som på Tongsai Bay i Thailand

Ta riktige valg

Men hva er egentlig bærekraftig turisme? Begrepet bærekraftig ble første gang brukt i Brundtland-rapporten «Vår felles fremtid» fra i 1987, og betyr at det vi driver med i dag ikke skal ødelegge for neste generasjoners muligheter.

Som turister tar vi mange valg, og i bunn og grunn handler det altså om å gjøre de rette: Ta toget i stedet for fly på korte turer, reise med direktefly i stedet for å ta (mer) forurensende mellomlandinger, benytte selskap som behandler de ansatte rettferdig, sjekke inn på miljøsertifisert hotell som for eksempel resirkulerer eget avfall og ikke overdriver sengetøyvasken – og kanskje til og med dyrker mye av maten som serveres i restauranten selv.

LES OGSÅ OM BÆREKRAFTIG SAFARI I KENYA

Overdreven dusjing er en utfordring mange steder, men dusjer du i soloppvarmet regnvann på Porini i Kenya, kan du gjøre det med god samvitiighet. Foto: Torild Moland

Unik mulighet

Med å vie et år til bærekraftig turisme for utvikling ønsker FN at både industrien, og vi turister, blir bevisste på å gjøre valg som bevarer miljø, lokal kultur og tradisjoner framfor å bryte det ned.

– Verdens turistorganisasjon har ikke definert konkrete mål for dette året, men setter det i sammenheng med FNs bærekraftmål, sier generalsekretær i FN-sambandet, Anne Cathrine Uteng da Silva.

De internasjonale bærekraftmålene innebærer at vi skal utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
– UNTWTO er veldig opptatt av at dette er en unik mulighet for turismeindustrien til å vise hvordan den kan gå foran i det grønne skiftet, samtidig som den skaper arbeidsplasser, fremmer lokal kultur og lokale produkter. Det er opp til de enkelte medlemslandenes myndigheters ansvar å følge opp denne oppfordringen.

Uteng da Silva mener bærekraftmålene kan prioriteres i enda større grad av norske myndigheter.
– Men vi ser at det settes i gang tiltak, og det er bra, sier hun.

I Australia finner du mange miljøsertifiserte hotell og turoperatører. Her fra Red Senter i Australia. Foto: Mari Bareksten

Feie for egen dør

Norge, gjennom Innovasjon Norge, er en av FN-årets såkalte gullsponsorer.

– I praksis betyr det at vi får bruke UNWTOs egne flater til å synliggjøre de norske bærekraftige reisemålene internasjonalt, forteller spesialrådgiver i Innovasjon Norge, Ingunn Sørnes.

Innovasjon Norge har de siste årene satset mye på merkeordningen Bærekraftig reisemål, som stiller strenge krav til at destinasjonene tar vare på natur, kultur, styrker sosiale verdier og er økonomisk levedyktig. Trysil, Lærdal, Vega og Røros var de første som fikk merket. Nå har Inderøy, Setesdal, Geilo og Svalbard kommet etter, og ytterligere ni er i prosess.

– Bryr turistene seg om at et reisemål driver bærekraftig eller ikke?

– Dokumentert bærekraft blir viktigere og viktigere. Vi har ikke gjort én stor undersøkelse som svarer tydelig på dette, men forbrukerinteressen har de siste årene økt. Særlig blant de yngre turistene, og mer blant gjester fra Nederland, Tyskland og England, sier Sørnes.

Ved å f. eks. støtte lokalbefolkningen, velge selskaper som behandler de ansatte rettferdig og sjekke inn på miljøhotell, vil man bidra til en mer bærekraftig turisme. Foto: Ronny Frimann

På jobb for en grønn framtid

– Det er ikke noe nytt med grønn omstilling i reiselivet, men det er en fin anledning å sette ekstra fokus på det i år, sier kommunikasjonsdirektør i NHO Reiseliv, Merete Habberstad.

Tema for NHO Reiselivs årskonferanse i mai er «Made in Norway. På jobb for en grønn framtid».
– Er bærekraftig turisme for dere mer enn bare seminarføde?

– Nettverkene er viktige for idé- og erfaringsutveksling, sier Habberstad, som mener at det for enkeltmedlemmene er viktig å oppdage hvordan de store målene kan brytes ned til praktiske grep i hverdagen: Som å se på hva man kan gjøre med håndklevasken, og kanskje innføre et restemåltid på menyen.

Maldivene har flere resorter som tar miljøet på alvor, blant annet Reethi Beach Resort som har oppnådd sertifiseringen: «Gold Travellife, sustainability in tourism», som krever en rekke tiltak. Foto: Reethi Beach Resort

Ta vare på merkevaren

I direkte tråd med FNs bærekraftmål har NHO Reiseliv i år lansert kampanjen Kutt2020.
– FN har som mål at matsvinnet skal halveres innen 2030. Vi vil at våre medlemmer skal kutte sitt med 20 prosent innen 2020, sier Habberstad. NHO har i den sammenheng fått utviklet et digitalt verktøy hvor medlemmene enkelt kan få en oversikt over hva de kaster – og hva det koster.

– Industrien synes det er positivt tiltak. Det handler bokstavelig talt om å gjøre røde tall grønne.
Habberstad mener at Norge allerede anses for å være en ganske grønn destinasjon, i og med at turismen i stor grad er basert på naturopplevelser.

– Men vi må tørre å velge hva slags turisme vi vil legge til rette for – og ikke. Derfor sier NHO Reiseliv nei til catskiing (med beltebil), snø- og vannscooteraktiviteter. Det handler om å ta vare på merkevaren Norge som en unik destinasjon i verdenssammenheng, mener NHO Reiselivs kommunikasjonsdirektør.

Slik det i år altså handler om ta grep for å ta vare på alle verdens unike destinasjoner.

Hva kan vi som turister gjøre? Se gode råd i faktaboksen – og følg med i de kommende utgavene av Magasinet Reiselyst, hvor vi gjennom hele 2017 vil komme med konkrete tips, guider til og reportasjer fra de grønneste hotell og destinasjoner.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN