– Alles schön, sier Susanne Mross og hennes to mannlige turkamerater, mens de tar en liten pause og beundrer utsikten over Rhinen som renner forbi langt der nede.

Først yte, så nyte. Man trenger ikke gå hele Rheinsteig for å kose seg ute i Rhindalen. Foto: Marte Veimo

Først yte, så nyte. Man trenger ikke gå hele Rheinsteig for å kose seg ute i Rhindalen. Foto: Marte Veimo

I dag ligger skyene ganske tett over dalen og det er litt regn i lufta. Men vandrerne er like glade:

– Vi har gått i en uke, stort sett i strålende vær, forteller fotturistene fra Dortmund. Vi startet i Koblenz for en uke siden, og avslutter turen når vi kommer til i Rüdesheim i dag, forteller de.

Dermed gjør de som mange andre, og konsentrerer seg om det de fleste mener er den aller vakreste delen av RheinSteig-løypa, som strekker seg langs den østlige og solfylte siden av Rhindalen.

Les også om Tysklands riviera HER

Kort eller langt

RheinSteig er Tysklands mest kjente fottur og strekker seg totalt 320 kilometer fra Bonn i delstaten Nordrhein-Westfalen og sørvestover til Wiesbaden i delstaten Hessen.

Det hvite og blå RheinSteig-merket kan følges på smale stier, oppover og nedover og oppover i terrenget igjen.

Selv om det høyeste punktet i løypa ikke er høyere enn 365 meter over havet, er det ganske kuppert og variert: Løypa går gjennom grønn skog, til fantastisk utsikt og ikke minst gjennom frodige vinranker. På strekningen mellom Koblenz og Rüdesheim pyntes landskapet også av nesten 30 romantiske slott – som en gang var noe så uromantisk som tollkontorer for skatt på handelen i dalen.

Hele RheinSteig er delt opp i 23 etapper, men om man ikke er blant de aller mest ambisiøse, kan man fint velge å gå deler av den, eller flotte dagsturer.

Vi har valgt den som går fra Rüdesheim til Lorch, med en lunsjrast i koselige Assmannshausen.
For det er kanskje det aller beste med RheinSteig: Ruta er spekket med hyggelige småbyer man kan ta avstikkere til for å raste.

Her er man garantert å få smake vin laget på druer som har vokst akkurat der man nettopp tråkket forbi.

Vinvandring

Er man mest interessert i vin, og litt glad i å gå fottur, kan man bli med en vinekspert på tur blant vinrankene.

– Landskapet er bare nydelig, og det samme er vinen, forteller paret paret Jana Schell og Florian Böminghaus. De har tatt taubanen opp fra Rüdesheim for så å bruke et par timer på å vandre nedover den frodige dalsiden igjen sammen med en vinekspert.

Gjør som Jana Schell og Florian Böhminghaus og bli med på en guidet tur i vinmarken. Foto: Marte Veimo

Gjør som Jana Schell og Florian Böhminghaus og bli med på en guidet tur i vinmarken. Foto: Marte Veimo

– Denne helgen er vi her med en gjeng for å feire bursdag, ellers bruker vi å reise hit på helgeturer flere ganger i året, forteller det unge paret, som kommer fra et av småstedene ved Frankfurt, bare en drøy halvtime unna.

Det er tid for en pause i bakken. Somelier Brita Giese tar en flakse og glass opp av sekken. Og gir oss en innføring i Rhindalen og dens kjente varemerke: Rieslingen.

– I en god riesling skal man kjenne mye aroma, forteller hun. Og lurer på hva vi lukter.

– Aprikos, fersken og honning er de klassiske aromaene. Men noen ganger kan man også ane sjampinjong og annen type sopp, sier hun.

Fottur i Rondane

Soldager

Over 80 prosent av druene som vokser i Rhindalen er den kjente hvitvinsdruen riesling, som brukes for å lage vinen med samme navn.

– Tyske vinmakere er generelt skeptiske til å blande druesorter. Rieslingen er derfor en helt ren vin på den måten, forteller Giese, mens vi vandrer videre nedover dalsiden.

Det var de vinglade romerne som i sin tid fant ut at Rhindalen, og særlig der hvor den bratte dalsiden peker rett mot sør, var perfekt for vindyrking.

– På grunn av mangelen på sikkert vann, var bra vin desto viktigere, forteller Giese og signaliserer at det er på tide med en ny pause. Hun tar opp nok en flaske. Litt søtere enn den forrige.

– Rieslingen er tørr, men har mindre syre enn mange andre hvitviner, som for eksempel chardonnay, forklarer hun. Rieslingen høstes etter 100 soldager, og er spesielt avhengig av mye sol mot slutten av grosesongen.

– Ellers blir det mer jobb på vinmakeren med å fjerne syren, forteller eksperten. Hun serverer også et lite glass dessertvin, før vi er nede til startpunktet i Rüdesheim igjen.

Populær

Den lille byen Rüdesheim har knappe 10 000 innbyggere, men hele tre millioner turistovernattinger i året!

Følger man den nyåpnede Hildegard-stien fra Rüdesheim kommer man etter et par kilometer til en kirke, hvor nonnene selger selvprodusert vin i butikken ved siden av. Foto: Marte Veimo

Følger man den nyåpnede Hildegard-stien fra Rüdesheim kommer man etter et par kilometer til en kirke, hvor nonnene selger selvprodusert vin i butikken ved siden av. Foto: Marte Veimo

Smale, koselige gater og hyggelige serveringssteder hvor riesling og annet godt blir servert – gjerne akkompagnert av ompa-musikk – er en hit blant turister fra hele Europa og USA.

Og la det være sagt: Med en gang kan man få et aldri så lite turistfellesjokk, av japanerne som skaper kaos på Julehuset i september, av alle suvenirbutikkene med ting lagd i Asia og skandinaver som gjerne tar en skål til frokost.

Men alle er betatt av Rüdesheim – og det blir vi også. På grunn av menneskene som holder fast på tradisjoner og kvalitet, og bare smiler av alle som vil besøke dem.

Soldager i Dolomittfjellene – les mer her

Vinhotell

Mens vi sjekker inn på det såkalte vinhotellet Hotel Lindenwirt, sjekker et busslast med fornøyde vestlendinger ut.

– Da jeg vokste opp her på hotellet for 40-50 år siden drev bestefaren min som vinprodusent, han hadde noen få rom til utleie, forteller direktør Marlene Breuer.

Etter hvert tok hotelldriften over – men familien Ohling (Marlenes pikenavn) har fremdeles noen av vinrankene i dalsiden.

– Villsvinet i gryta vi serverer i dag ble tatt av broren min da det prøvde seg på vinrankene, ler hun.

Familien produserer 6000 liter vin i året, som gjestene på hotellet først og fremst nyter godt av.

Særlig hvis man først har lagt vinrankene og skogsstiene i Rhindalen tilbake til fots.

Og er man ennå ikke fornøyd, kan man følge den nyåpnede Hildegard-ruta et par kilometer oppover i dalsiden. Her kommer man forbi et kloster hvor nonnene har viet seg til et liv i arbeid.

Hva de gjør? Produserer og selger vin, selvfølgelig.

Tilbake til hovedsiden