Testreisernes siste dager i Marokko

Hagen som Yves Sain-Laurent reddet og videreutviklet. Det sies at han hentet mye inspirasjon fra denne hagen. Foto: Pia Walker

LES FLERE BLOGGINNLEGG FRA TUREN HER

DAG 12 – Tilbake i Marrakech

I dag tok vi taxi for første gang på turen, til Majorell Gardens, som ligger i den nye bydelen i Marrakech. Yves Sant-Laurent reddet denne hagen i 1962, da eieren Majorelle døde. Hagen ble den gang lagt ut for salg, og YSL kjøpte den. Vi ruslet på smale oppmerkede stier mellom  palmer og kaktuser fra hele verden. Et paradis av en hage! YSL har satt sitt eget preg på den, med et utall av lysende sitrongule og klare koboltblå krukker som er plassert rundt i hele hagen. Den blå fargen er inspirert av berberne.

Majorette Gardens som YSL kjøpte og reddet. Her finnes kaktuser og palmer fra hele verden, fra 20 centimeter til 20 meter høye. Innimellom, de vakreste springvann. Foto: Hans-Christian Bøhler

Siste kvelden tilbringer vi i Marrakech, på markedsplassen Jamaa El Fna. Det betyr «De dødes møtested», fordi skikken var å stille ut de henrettede kriminelle sine hoder, på spyd. Det er det heldigvis slutt på.

Slangetemmere, trommeslagere, henna-malere tilbyr sine kunster, vannbærere som lever av å posere med turister, historiefortellere som sitter under parasoller der du kan føle handlingen bare ved å se ansiktene til de som hører på, og gatekjøkkener. Siden det er siste dagen, tar vi sjansen og lar oss friste. Vi velger å spise i nr 15. Menyen viftes foran oss, og «kelneren» foreslår «Morokkan food? Yes? Very good madam! » og som den blonde turistene jeg er svarer jeg «OK».. Han gjør et tegn til «kjøkkenet», en gjeng som står bak «disken», og alle jubler og klapper…. Og vi skjønner ingenting…

Vi fristes til å spise middag på markedsplassen og klappes inn av en gjeng «kelnere». Lurt ble vi selvsagt. Men en stor opplevelse fikk vi i alle fall. Foto: Hans-Christian Bøhler

8 små kaffekoppskåler settes foran oss. Alle med bittelitt grønnsaker, og vi får noen spyd med bittesmå kjøttbiter på…mett? Ikke veldig.. Men det vi fikk var godt! Det skal de ha! For å si det kort..Vi kunne spist på en luksusrestaurant, for samme pris. Men vi lar oss lure igjen og ler godt!

– Pia

DAG 13 – Hjemreise

Det er unødvendig med vekkerklokke på denne reisen. Muezzinen og alle hans kolleger synger ut bønneropene fra minaretene. Fem ganger om dagen. Vi vet ikke hva klokken er, men vi våkner uansett…det er noe vakkert og eksotisk over de syngende bønnene. Vi pakker og spiser vår siste marokkanske frokost.

Bønneropene runger ut over markedsplassen Jamaa El Fna i Marrakech. Fem ganger i døgnet fylles plassen med en eksotisk stemning som forsterker de visuelle inntrykkene. Foto: Hans-Christian Bøhler

Helt siden jeg var i Marokko i 1969,  har jeg hatt en drøm om å komme tilbake. Den gangen var vi 36 jenter fra hele Europa, som var med i Miss Europa konkurranse i Rabat. I to uker var vi her, besøkte medinaen i Fez, var i beduinerleir ute i ørkenen, opplevde en moussem – taborida, (over 100 hester som holder oppvisning) og vi red på dromedarer. Vi ble fraktet rundt i byene med hestedrosjer eller i kortesjer med politi på motorsykler foran og bak. Vi var på flotte mottagelser i flere palasser, og fikk se en helt annen side enn det vi har sett på denne turen. Vi ble behandlet som kongelige. Programmet var vel så tett som nå, om enn helt annerledes, og vi har fått se bak fasaden, og et ekte Marokko.

Hans-Christian og jeg takker Magasinet Reiselyst og Marokkotur.no for en fantastisk reise!

– Pia

LYST TIL Å BLI TESTREPORTER DU OGSÅ? LES MER HER

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN