Testreiserne i Marokko ute på nye eventyr

Marokkos Grand Canyon i morgenlyset. Et fantastisk sted for klatrere. Foto: Hans-Christian Bøhler

LES FLERE BLOGGINNLEGG FRA TUREN HER

DAG 5 –  Tinehir – Merzouga

Vi er fortsatt oppe i Høye Atlas. Her kjører vi til Marokkos Grand Canyon, som rager 300 meter rett til værs og som er et eldorado for klatrere. Mange reiser også hit for å starte på fotturer i fjellet. Elven som går gjennom fjellpasset er kald og klar som en fjellbekk og smaker akkurat like godt!

I regntiden og under snøsmeltingen går elvene her, over sine bredder, og drar med seg både jord, veier og hus, – hvert år. Brønnene som nomadene har gravd ut, var et spennende sted å stoppe. Under sanden går det en mange kilometer lang elv, og for å komme ned, er det gravet ut en lang trapp, 10 meter under overflaten.

Dypt nede i et underjordisk elveleie. Mustafa tenner stearinlys for oss. I
regntiden fylles den milelange hulen med vann. Foto: Hans-Christian Bøhler

Moha er stolt av den Marokkanske vinen han kan tilby. Den bifalles av Pia! Foto: Hans-Christian Bøhler

Den underjordiske elven går 6-7 kilometer i begge retninger. I regntiden er det vann her, men nå kan man gå mange kilometer i begge retninger. Hver familie har sin egen brønn, til samme elven, men jeg får ikke noen forklaring på hvorfor. Det virker jo litt meningsløst å grave over 100 hull i bakken, når alle skal ned til den samme underjordiske elven.

Etter en lang kjøretur på flotte, rette veier kom vi frem til Merzouga, vårt siste mål idag, og det første vi gjorde var å bestille ørkentur! Vi ville ri inn i solnedgangen på hver vår kamel! Vi klatret opp, og duvet innover i ørkenen. Litt vind, passelig varmt, og med 35 grader, var vi glade for at vi hadde med vannflasker. Etter en times behagelig duvende ridetur, fikk kamelene hvile, mens vi kravlet og krøp opp til toppen av en sandyne, for å få med oss solnedgangen. Romantisk og spektakulært, og en eventyrlig opplevelse å ri tilbake til hotellet mens mørket sakte senket seg.

– Pia

DAG 6 – Rock and roll i sanddynene

Jeepen hentet oss etter frokost og vi kjørte i full fart innover i ørkenen. Her gikk det unna, men det var for ikke å sette oss fast i sanden forklarte sjåføren. Og det virket som både han og Mohammed, guiden vår, synes det var kjempegøy. Hans-Christian og jeg satt bak og holdt oss fast så godt vi kunne. Jeg ropte til sjåføren og spurte om han noen gang hadde gått rundt, men han bare lo og feide opp en sandyne og stupte ned på andre siden.

Kjøring i sanddynene krever at man holder stor fart og vrir rattet kjapt fra side til side. Ellers står man fast. Foto: Hans-Christian Bøhler

Rytmene ender i et mektig og øredøvende kresendo. Man kan nærmest føle
kraften i de religiøse sangene. Foto: Hans-Christian Bøhler

Ved et Beduinertelt stanset vi, og det ble servert søt mynte-te og nøtter, mens de satte igang med en herlig oppvisning med sang, dans og instrumenter. Og sannelig ble jeg dratt ut på gulvet for å være med i dansen!

Vi kjørte så videre inn i ørkenen, stoppet og fant masse fossiler av skjell og innsekter i lavasteinene. Det var noe i nesten hver eneste stein vi plukket opp! Neste stopp var en fraflyttet ørkenlandsby, som viser seg å være restene etter kasernene til Den Franske Fremmedlegionen. Parabolantenner og solcellepaneler på takene, viser at det fortsatt bor folk her, selv om vi ikke så noen.

«Nææ, se! En fossil. Og her er en til!» Det er sjøfossiler i nesten hver
eneste stein. Det betyr at området en gang har ligget under havets
overflate. Foto: Hans-Christian Bøhler

Vi passerer en flere hundre år gammel muslimsk gravplass i ørkenkanten.
Alle er begravet med hodet mot Mekka. Foto: Hans-Christian Bøhler

Til landsbyen ligger det en 200 år gammel kirkegård, der kvinnegravene har en sten ved fotenden, mens mannsgravene har en sten ved hodet og en ved føttene.. Alle er begravet sidelengs med ansiktene vendt mot Mekka. Hjemveien går veldig offroad, langs Paris-Dhakar ruten, og vi kjører «villmann» over sanddynene, oppover og nedover, og med små og store svinger.

Ettermiddagen tilbringes så ved bassenget der eneste aktiviteten er å vifte vekk fluene.

– Pia

Mer fra turen kommer i en senere utgave av magasinet. Reisen arrangeres av Marokkotur.no.

LYST TIL Å BLI TESTREPORTER DU OGSÅ? LES MER HER

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN