Historie
En rekke indianerstammer levde i området som i dag er USA, før den europeiske koloniseringen. Den europeiske erobringen begynte på 1500-tallet, med England, Spania og Frankrike som de mest aktive landene. Etter hvert ble England, senere Storbritannia, den sterkeste kolonimakten.
I 1776 erklærte USA seg som et selvstendig land, som reaksjon på tollavgifter og skatter. USA besto da av 13 stater langs østkysten. Det neste drøye hundreåret ble preget av ekspansjon vestover på bekostning av indianerne. I 1848 måtte Mexico avstå Texas, California og New Mexico, mens Oregon formelt ble opptatt som delstat i 1859.
Samtidig skjedde en rask industrialisering av statene i nord, mens sørstatene fortsatt var preget av jordbruk med slaver som arbeidskraft. I 1861-65 førte dette til borgerkrig, der en nordlig union av stater beseiret en løsrivelse fra 11 sørlige stater, som nektet å forby slaveri.
Selv om slaveriet ble forbudt var sørstatene preget av raseskille – med blant annet separate skoler og egen inngang på bussen – helt til 1950-tallet.
Etter borgerkrigen fortsatte USAs økonomi å vokse raskt, samtidig med at landets utenrikspolitikk ble mer imperialistisk – og at innvandring fra Europa (deriblant Norge) gjorde at folketallet økte raskt.
Etter hvert førte dette til sammen til at USA var en stormakt, og en av verdens to supermakter da verden gikk inn i den kalde krigen etter andre verdenskrig.