Delikatessen lechón asado – helstekt gris – nyes best sammen med en iskald øl. Foto: Torild Moland

Delikatessen lechón asado – helstekt gris – nyes best sammen med en iskald øl. Foto: Torild Moland

– Vi danser masse, det er godt for formen. Og noen trenger det, sier Yolanda Davila og tar godt tak i moras sideflesk. Før hun klyper meg i mitt, og lurer på om jeg ikke skal være med på en svingom.

Jotakk. Sky er puertoricanerne ikke kjent for å være.

LES OGSÅ: PARADIS PÅ BUDSJETT

Puertoricansk grisefest

Det er søndag ettermiddag og et typisk puertoricansk fenomen er på sitt beste: Midt på en øde vei ved Highway 184 i Guavate langt inne i landet, har en rekke restauranter åpnet dørene, liveband spiller musikk og folk strømmer til helt fra hovedstaden San Juan en liten time unna.

Midt i uka er Guavate bare en stripe med rønner. I helgen er det her det skjer.

Dette er Pork Highway – Routa del Lechón – som pent kunne vært oversatt til Skinkeruta. Men her hander det ikke om skinke.

Folk helt fra San Juan kommer til det lille stedet Guavate langt ute på landsbygda for å feste i helgene. Foto: Torild Moland

Folk helt fra San Juan kommer til det lille stedet Guavate langt ute på landsbygda for å feste i helgene. Foto: Torild Moland

Det handler om store, feite purker stekt på spidd over åpen flamme – lechón asado, skylt ned med en liter øl og store mengder salsa-merengue-rumba på åpne dansegulv til høy musikk og liveband. Det handler om familier fra 6 til 80 som samles for en hyggelig utedag sammen. Det handler om kultur og tradisjon.

For du finner knapt noe mer puertoricansk enn grisefesten i Guavate.

Godt stekt moro

Helstekt gris – lechón asado – er en delikatesse som best nytes på det lille stedet Guavate langt ute på landsbygda. Foto: Torild Moland

Helstekt gris – lechón asado – er en delikatesse som best nytes på det lille stedet Guavate langt ute på landsbygda. Foto: Torild Moland

I bakhagen til restaurant Nueva Rancho har kokken Javier Reyes (43) brukt timer på å forberede dagens lechón asado. Han var på jobb før sola sto opp, for å marinere tre hele griser og sakte steke dem på spidd over åpen flamme i åtte timer.

Ettersom sola kom over åskammen, delte han plantains for å forberede tostones (grønne plantains som er frityrstekt to ganger), han kuttet mango for fritering og kokte grandules (små grønne erter) med ris. Det går med mye mat på grisefest.

Allerede en time etter åpningstid er den første grisen fortært, og Javier og en medhjelper bærer inn en ny purke på en stokk over skuldrene, som skal henge i vinduet og friste folk til å komme inn.

– Hemmeligheten? Det er bare å steke den lenge nok det, mener han.

Litt krydder og godt tilbehør og vips – det er klart for middag.

FLORIDA: DER SOLEN ALLTID SKINNER

Amerikansk, men ikke likevel

Puertoricansk kjøkken, eller cocina criolla som det kalles, har røtter i de afrikanske, spanske og opprinnelige taino-innbyggerne på øya. De senere årene har også USA satt sine spor i matfatet.

Puerto Rico har nemlig vært amerikansk territorie siden USA vant den spansk-amerikanske krigen i 1898 (Puerto Rico var før det spansk, helt siden Columbus “oppdaget” øya i 1493), men er fortsatt ikke en fullverdig amerikansk stat.

Det betyr at innbyggere i Puerto Rico får amerikansk pass når de blir født – men de får ikke lov til å stemme ved amerikanske valg. Landets president er Barack Obama, men det er den lokale guvernøren Alejandro García Padilla som i praksis styrer Puerto Rico.

Og så trenger ikke amerikanere pass for å komme hit, noe som har gitt Puerto Rico rykte som “USAs kanariøyer”. Med 437 kilometer strender og masse aktivitetstilbud er det forståelig at amerikanerne liker Puerto Rico.

Men det er maten man vil huske. Den er søt og salt, lokal og importert, sunn og usunn. Alt på en gang.

Godt og blanda

San Juan ble grunnlagt helt tilbake i 1521 og fikk da navnet Puerto Rico, som betyr “rik havn”. På 1600-tallet var dette en av spanjolenes viktigste havner, hvor de satt ut for å utforske nye deler av verden. Foto: Torild Moland

San Juan ble grunnlagt helt tilbake i 1521 og fikk da navnet Puerto Rico, som betyr “rik havn”. På 1600-tallet var dette en av spanjolenes viktigste havner, hvor de satt ut for å utforske nye deler av verden. Foto: Torild Moland

– Du må passe på få med litt av melisen, formaner Carmen Rossi fra guideselskapet Flavours of San Juan og peker på den snøete sandwichen på tallerkenen foran meg.

Her kaller de den for mallorca-sandwich, fordi den opprinnelig kommer fra Mallorca. Der, og i resten av Spania, er den kjent som ensamada – en form for briochebrød. I Puerto Rico serveres den helst med skinke og ost inni. Og masse melis på topp!

– Vi puertoricanere elsker kombinasjonen av det salte og det søte, legger Carmen til før vi alle biter i så vi får melisbarter.

Kanskje spesielt det søte. Og fete. For sunn er mye av maten ikke. Frityrstekt, innbakt, helstekt og deilig! Den beste og ikke minst raskeste måten å få et inntrykk på, er å bli med på en guidet mattur i San Juan.

SPANSKE BENIDORM BLOMSTRER IGJEN

En full mage og et godt liv

– Jeg har tre mål med denne turen, sier Carmen ivrig før avgang.

– Først at dere har det gøy. Så at dere lærer litt om arkitektur og historie. Og til slutt, men ikke minst – at dere får “arriga llena y una vida contendo”, en full mage og et lykkelig liv, som vi sier her i landet.

Og det får vi garantert, for i løpet av bare tre timer skal vi innom 7-8 steder og fylle magen i San Juans trange gater.

San Juan er en av de mest interessante byene i Latin-Amerika. Den ble etablert allerede i 1521 og er den nest eldste europeiske byen i Amerika. Hele gamlebyen er omgitt av en litt sliten festningsmur fra 1500-tallet, med de to fortene El Morro og San Cristobal i hver sin ende av byen.

– Dere må ikke helt til Kina for å sitte på en bra mur, mener Carmen.

– Og her får du samtidig salsa og pina colada. Det får du ikke i Kina, sier hun og ler.

Man MÅ jo bare like et land som har Pina Colada som offisiell nasjonaldrink!

De fleste av byens attraksjoner, museumer og gallerier ligger i gamlebyen, og det er også her det beste utelivet er.

Bygningene i gamlebyen i San Juan er både interessante og fine å se på. Foto: Torild Moland

Bygningene i gamlebyen i San Juan er både interessante og fine å se på. Foto: Torild Moland

Og den beste maten.

La Vida Locas fetter

Carmen loser oss gjennom de trange smugene, forbi den gule katedralen og over de vakre blå brosteinene, eller adoquines – brosteiner formet med restene ved jernraffineriene og som opprinnelig fungerte som ballast på de spanske sukkerskipene. Med vær, vind og trafikk har de fått dagens karakteriskiste skinnende blågråfarge.

Vi er innom baren Aromas der fetteren til Ricky Martin lager byens beste kaffe og de nevnte mallorca-sandwichene til oss, spiser hjemmelaget is hos Senor Paleta, sluker empanadas med hot saus på Cafe El Punto, lager vår egen mofongo hos Rosa de Triana, gafler hjemmelaget sjokolade hos Casa Cortés ChocoBar og avslutter som seg hør og bør i Pina Coladaens hjemland med en stor, hvit drink i andre etasje på restaurantbaren St. Germaine.

Salud!

Da er det bare å velte seg ned på stranda for en liten strekk.

SMARAGDGRØNNE BALI – LES MER HER

Med stranda som lekeplass

San Juan er omgitt av vakre strender, og de fleste turistene velger å bo et sted i nærheten av byen. Den mest populære turiststranda er Isla Verde borte ved flyplassen omtrent en mil øst for gamlebyen. Herfra er det en deilig spasertur langs strendene inn til sentrum.

Mens barna løper på stranda forbereder Johanna Alcalá Várges piknik under palmetreet. Foto: Torild Moland

Mens barna løper på stranda forbereder Johanna Alcalá Várges piknik under palmetreet. Foto: Torild Moland

På den to kilometer lange Isla Verde-stranda leker barna Johanna (11), José (9) og Josué (6) Alcántara Alcalá mens moren Johanna Alcalá Várges forbereder piknik under et palmetre. Ungene løper i den melismyke sanden, graver et halvt sandslott, kaster seg i bølgene og spruter lunkent vann på hverandre. For en lekeplass!

En mann i fargerike klær dundrer forbi på fatbike med store hjul. Under et tre ligger et kjærestepar og slapper av. Bortenfor sitter en mann musestille og tilsynelatende funderer over livet. Eller kanskje han, som meg, bare nyter synet av solgul sand, bølger som slår innover stranda og palmer som vaier mildt i vinden.

Til å være et “turiststed” er det få turister å oppdrive på Isla Verde-stranda. Eller Ocean eller Parque for den saks skyld. Det er i det hele tatt langt færre turister i Puerto Rico enn jeg hadde trodd.

Plass til flere

Ifølge data fra World Bank kommer det nesten like mange turister til Puerto Rico i året som det er innbyggere – rundt 4 millioner besøkende var det her i fjor. Men de synes liksom ikke.

– Turistene her smelter inn, mener surferen Gabriel Enriques (23) som trener på brettet sitt i småbølgene på Ocean Parque-stranda med vennegjengen.

Surferen Gabriel Enriques trener på brettet sitt i småbølgene på Ocean Parque-stranda og ønsker nordmenn hjertelig velkommen – uten sko. Foto: Torild Moland

Surferen Gabriel Enriques trener på brettet sitt i småbølgene på Ocean Parque-stranda og ønsker nordmenn hjertelig velkommen – uten sko. Foto: Torild Moland

– Det fordi mange som bor her opprinnelig er fra USA eller Europa, så når det kommer turister ser man jo ikke forskjell. Dessuten gjør vi lokale de samme tingene som turistene – henger på stranda, går tur i regnskogen, padler kajakk, surfer, mener han. Så Norwegians nye flyvninger med solhungrige nordmenn ønsker han hjertelig velkommen.

– Når nordmennene kommer, si at de bare trenger å ta med shorts. Og ingen sko, bare sandaler, oppfordrer Gabriel.

Men de vil gjerne ha flere. Turister altså. For turister betyr inntekter, og det kan Puerto Rico trenge.

Landet ble hardt rammet av finanskrisen i 2008, ikke minst fordi det allerede hadde hatt sin egen krise i 2006 av andre årsaker. Siden har det vært tungt å komme tilbake, landet sliter med å nedbetale internasjonal gjeld, turistene har sviktet og arbeidsledigheten steget. Puerto Rico er Karibias Hellas. Mange puertoricanere har emigrert for å søke lykken i USA.

Gamlebyen i hovedstaden San Juan er definitivt et stopp man ikke må gå glipp av. De over 400 fargerike, nå litt falmede, kolonobygningene skaper en vakker ramme rundt brosteinsbelagte gater og vakre butikker. Foto: Torild Moland

Gamlebyen i hovedstaden San Juan er definitivt et stopp man ikke må gå glipp av. De over 400 fargerike, nå litt falmede, kolonobygningene skaper en vakker ramme rundt brosteinsbelagte gater og vakre butikker. Foto: Torild Moland

Men det mener Camille Carrasquillo (23) ikke er en løsning.

– Jeg elsker øya mi, og ville aldri bodd et annet sted, slår hun fast nesten like hardt som hun slår pingpongballen på stranda, der hun tilbringer dagen med vennen Armando Antuna (23).

– Det er mange som flytter ut for å få jobb og sånn, men jeg vil være her. Det er så masse å gjøre i Puerto Rico! Regnskog, grotter, strand, by – her har vi alt, mener hun.

Og på disse få setningene har hun egentlig oppsummert essensen av Puerto Rico: masse å gjøre, men et bedagelig tempo å gjøre det i.

Reis øya rundt

Puerto Rico er ikke større enn Korsika, så øya er velegnet for bilur på egenhånd. Lei en bil, brett ut kartet og kjør øya rundt med eller mot klokka. Foruten 437 kilometer med strender, har Puerto Rico nemlig et vell av naturlig attraksjoner. Grotter, mangroveskoger, regnskog og selvlysende bukter – det er mer enn nok å velge i.

I nord ligger en av øyas mest imonerende naturattraksjoner. Puerto Rico er gjennomhullet som en sveitserost, og her er en rekke grottesystemer. De fleste besøker den mest tilgjengelige og største – Angeles cave som er del av det berømte Rio Camyu grottesystemet i i Parque de las Cavernas del Río Camuy. Dette er et nettverk av grotter og synkehull med en av verdens lengste undergrunns elvesystemer.

– Er det én ting dere ikke må gå glipp av, er det Rio Camyu, råder Monique Perez på Wyndham Grand Rio Mar Beach Resort & Spa hvor vi har valgt å nyte livet noen dager.

Både små og store ønsker oss velkommen til Puerto Rico. Foto: Torild Moland

Både små og store ønsker oss velkommen til Puerto Rico. Foto: Torild Moland

– El Río Camuy er verdens tredje største undergrunnselv, med over 220 grotter, 16 innganger og to grottesystemer som til sammen strekker seg over 16 kilometer under bakken. Det er helt magisk, mener hun.

Og like ved, over bakken, står verdens største teleskop, Arecibo Radio Telescope. Her kan man besøke observasjonsdekket og se ut i verdensrommet.

Er du av det mer evenyrlystne typen, kan du jo bli med eventselskapet Aventuras ut på en heidundrandre dag i naturen med juving, grotting, svømming, klatring og det meste annet adrenalin-søkende man kan finne på der ute. Det står øvert på min ønskeliste neste gang jeg kommer. For det blir jo såklart en neste gang.

LES OGSÅ OM DET HEMMELIGE ØYPARADISET KOH YAO NOI

Surfer i bølgene

Puerto Rico er en øy på størrelse med Korsika, med så stor variasjon av det ikke skal stå på tilbudene. Likevel kan man dekke (det meste) med dagsturer, fra gamlebyen i San Juan til regnskogen El Yunque og  grottestystemet Rio Camuy. Foto: Torild Moland

Puerto Rico er en øy på størrelse med Korsika, med så stor variasjon av det ikke skal stå på tilbudene. Likevel kan man dekke (det meste) med dagsturer, fra gamlebyen i San Juan til regnskogen El Yunque og grottestystemet Rio Camuy. Foto: Torild Moland

I Fajardo på østkysten ligger Las Cabezas de San Juan-reservatet med mangroveskoger, laguner, klipper og bukter. Reservatet ligger på den nordøstlige tuppen av øya og byr på overveldede utsikt over Atlanterhavet, samt det nyrestaurerte spanske kolonifyret El Faro.

I Piñones-skogen like ved er det laget stier og plankeveier som tar deg gjennom mangrovene og pinjeskogen.

Brisen på denne siden av øya er akkurat passe svalende, bølgene er milde og temperaturen som en veldig, veldig god norsk sommerdag. På andre siden, i vest, er det sterkere vind, kraftigere bølger, og mer moro. Det er surfernes paradis.

Rincon på vestkysten av Puerto Rico har vært et velkjent surfested siden verdensmesterskapet i surfing ble holdt her i 1968, og har en avslappet stemning og digge barer og restauranter selv for den som ikke er så interessert i surfing.

Frodig regnskog

Og sånn kunne vi fortsatt øya rundt. Men er det én ting du ikke skal gå glipp av – foruten helstekt gris – er det amerikas eneste tropiske regnskog.

Bare en time sydøst for San Juan ligger nasjonalparken El Yunque, som på amerikansk vis er svært tilgjengelig for besøkende. Det er bare å kjøre sin egen bil rett inn i parken, hvor det er et utall av merkede stier – belagt med sement – som ender i fine utsiktspunkt eller vakre fossefall.

Av denne grunn har den allvitende Monique på hotellet rådet oss til å stå tidlig opp. Tilgjengeligheten har nemlig en slagside: Etter kl 10 svømmer horder av mennesker i vannet under La Mina fossefallet, går tur i skogen og nyter lunsj i det fri.

El Yunque er den eneste tropiske regnskogen i USA, og en del av nasjonalparken er gjort tilgjengelig for publikum med et nettverk av veier og stier. Foto: Torild Moland

El Yunque er den eneste tropiske regnskogen i USA, og en del av nasjonalparken er gjort tilgjengelig for publikum med et nettverk av veier og stier. Foto: Torild Moland

Men 08, når parken åpner, kjører vi aldeles ensomme inn i en magisk verden av kjempetrær og grønne kroner i toppen som strekker seg helt til himmelen.

El Yunque er UNESCO biosfære reservat og den eneste tropiske regnskogen i Amerikas nasjonalparksystem. De spanske kolonisettlerne avsatte skogen til nasjonalpark allerede i 1876, noe som gjør El Yunque til en av de eldste naturreservatene i den vestlige verden.

SLØV UNDER SOLA I KARIBIA

Skogen i skyene

El Yunque betyr “skogen i skyene” og har fått navn etter taino-guden Yuquiyu. Ifølge taino-legenden regjerer Yuquiyu fortsatt fra sin store trone på toppen av fjellet, hvorfra han beskytter Puerto Rico og dets innbyggere.

Puerto Rico er en øy på størrelse med Korsika, med så stor variasjon av det ikke skal stå på tilbudene. Likevel kan man dekke (det meste) med dagsturer, fra gamlebyen i San Juan til regnskogen El Yunque og  grottestystemet Rio Camuy. Foto: Torild Moland

Puerto Rico er en øy på størrelse med Korsika, med så stor variasjon av det ikke skal stå på tilbudene. Likevel kan man dekke (det meste) med dagsturer, fra gamlebyen i San Juan til regnskogen El Yunque og grottestystemet Rio Camuy. Foto: Torild Moland

Og det føles litt som han beskytter oss også, der vi vandrer som små mus under 20 meter høye trestammer med grønne kroner som bretter seg utover himmelen. Her er mange kortere og lengre turer å vlege mellom, med Big Tree trail er en av de flotteste, nettopp fordi trærne her er større enn mange andre steder og ikke minst – Big Tree selv er en kjempe på nærmere 40 meter.

Den frodige og vakre skogen er dekket av mange forskjellige trær – faktisk hele 240 forskjellige trearter, hvorav 23 ikke finnes noe annet sted i verden – med de fleste er bare 15-50 år gamle fordi deler av skogen har blitt ryddet opp igjennom tidene. Noen ganger av naturlig årsaker som orkaner, andre ganger på grunn av hugst. Men langs Big Tree Trail vil du mange av de 200 til 300 år gamle trærne som en gang i tiden dekket hele området.

El Yonque er så langt unna Living la Vida Loca man kan komme. Men begge deler er Puerto Rico, og begge deler er vel verdt å få med seg.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN