Skuespiller Anne Marie Ottersen (72) turnerer i høst halve Norge sammen med makker Brit Elisabeth Haagensli (64) med humorforestillingen «De glade damene på tur», om en vestkantfrue og en østkantfrue som reiser på uspesifisert pakketur til Gran Canaria. Stykket er en oppfølger til suksessforestillingen «Gammel dame er vond å vende».

Hva er det ved sydenlivet som gjør det ideelt som ramme for et humorshow?

– Det er jo veldig mange nordmenn som reiser til Syden, og særlig Gran Canaria. Og der oppstår det jo gjerne noen typiske situasjoner; som å måtte forholde seg til en svenske på callingen, man kan bli solbrent, og hva skjer når man reiser uspesifisert? Jeg kan røpe at disse damene havner på samme rom, og det byr på både konflikter og moro. Og så ser de seg om etter litt sånn kjærestemateriale. Det er vel også en typisk sydensituasjon.

– Har du selv bidratt til forestillingen med egne konkrete Syden-opplevelser?

– Jeg drar helst ikke på pakketurer, men har vært på noen da jeg var yngre. Jeg var blant annet på grisefest, det var jo helt fryktelig. Det skal ikke De glade damene på, altså.

– Og du er kanskje mer glad i Hellas enn i Gran Canaria?  

– Vi har funnet oss veldig til rette i Hellas, og reiser til Kykladene hvert år. Akkurat hvor vil jeg ikke si noe mer om. Hellas tiltrekker meg. Det er lett å finne roen der nede, for det er en atmosfære av noe veldig hyggelig og mildt, det er ikke noe jåleri eller tull, men kjempesøte og hyggelige mennesker, sol hver dag og vann som er helt turkist og blått. Og så er det jo så mye historie der. I Kykladene er det spennende å reise på utflukt til øya Dilos, med mange arkeologiske ruiner. Dette var et viktig handelssenter i oldtiden, som hadde sitt eget teater med plass til 5000 mennesker. Her ble det spilt både tragedier og komedier. Teater har hatt stor betydning for grekerne, og selv har jeg fått spille i stykker som Sofokles’ «Antigone». Så dette er fremdeles en levende kultur.

– Hva betyr ferie for deg?

– Ferie er først og fremst restitusjon. Jeg henter krefter og D-vitaminer, hviler og leser veldig mye. Men jeg trener også. Og så sitter vi ganske mye i skyggen og jobber, for både min mann og jeg har jo gjerne tekster vi skal lære oss. Den rolige rytmen her er perfekt til det.

– Hva er viktigst for deg når du planlegger neste reise?

– Om sommeren er det sola. Om vinteren er det  andre ting som gjelder. I påsken er vi gjengangere på fjellstua Ruten i Espedalen. Der er det kjempehyggelig! Det er ikke et høyfjellshotell, det har ikke de ambisjonene, men det er folkelig og de serverer god mat. Og så er det selvfølgelig fint å gå skiturer der.

– Hvilket sted har gjort størst inntrykk?

– Jeg hadde lengtet forferdelig etter å oppleve Australia, så da jeg fikk mulighet til å besøke min bonussønn som var der en periode, reiste jeg alene. Han var i Melbourne og jeg reiste litt rundt. Folk var så avslappet og hyggelige – og alt var omvendt. Noe helt annet er Senegal som jeg besøkte som Plan-fadder sammen med TV2. På landsbygda her bor folk i stråhytter uten strøm og vann. Da maten kom ble den satt på en plastikkduk på bakken, de hadde én skje og den fikk jeg låne. Det gjorde selvfølgelig også inntrykk.

– Er gresk det språket som klinger best i dine ører?

– Jeg synes gresk er veldig fint, og jeg kan noen få ord, telle litt og sånt, men det hadde vært fascinerende å lære mer. Ellers hadde jeg fransk på gymnaset, og kan sette sammen enkle setninger. Det er jo et nydelig språk.

– Hvilket sted drømmer du fremdeles om å oppleve?

– Egypt er et land jeg har usigelig lyst til å dra til. Jeg synes det er så moro med historie, og har lest mye derfra. Jeg er helt sjuk etter å se Kongenes dal og pyramidene, men jeg tør ikke reise dit nå som det er såpass urolig. Så fort det lar seg gjøre skal jeg ned dit.

– I løpet av høsten skal du turnere Sør-Norge, fra Trondheim og sørover. Er det et spesielt sted på turnékartet du ser fram til å besøke?

– Jeg elsker landet vårt. Vi lever i et utrolig vakkert og spektakulært land, som gir meg en utsøkt glede å reise i. Jeg liker vekslingen, kontrastene. Så jeg gleder meg til alle steder.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN