LES REDAKTØR TORILD MOLANDS BLOGGINNLEGG OM BREXIT HER!
– Hvor jeg skal? Nei, tilbake hit igjen, svarer Neill Rowney og smiler.
41-åringen har akkurat gått om bord på toget og ser frem til en dag om bord i West Highland Railway, togstrekningen som går forbi fjorder, lochs og highlands fra Glasgow til fiskerlandsbyen Mallaig langs den skotske vestkysten.
Skotten har med aviser og en termos med te. Og han skal altså ikke noe sted. Bare tur-retur Loch Lomond-Mallaig – en 12 timers togtur uten annet mål enn reisen selv.
Så er strekningen også kåret til en av verdens vakreste togturer – med fjell og vidde som en slags kombinasjon av Dovrebanen og Bergensbanen.
Du kan ta det vanlige toget, eller damptoget The Jacobite – kjent som «Harry Potter-toget fordi det ble brukt i filmene – på den vestligste biten.
Maten er bedre på sistnevnte. Men utsikten er den samme. Altså praktfull.
LES OGSÅ: STORBRITANNIAS FINESTE TOGRUTER
Tog overalt
Fullt så vakre er naturligvis ikke alle jernbanestrekninger i Storbritannia. Men de er praktiske.
Faktisk trenger du ikke leiebil på englandsferien i det hele tatt. Selv om du ønsker å utforske også mer grisgrendte deler av øylandet.
I Storbritannia går det ikke bare alltid et tog. De går også nesten overalt.
Selv avsidesliggende steder i Skottland, noen av dem uten bilvei, har togforbindelse.
Hele 15 754 kilometer med jernbane skjærer på kryss og tvers av landet.
Det er nesten fire ganger så mye som i Norge – selv om Norge er betydelig større.
Britenes særegenheter gir toget nok en fordel over landeveien:
Med togbilletter i stedet for leiebil slipper du engstelsen og farene ved venstrekjøring – det tar gjerne noen dager før det føles helt naturlig å kjøre på «feil side» av veien.
I tillegg kan du ta en øl på puben med god samvittighet.
Togpass
Jernbanen i Storbritannia er verdens eldste – den første strekningen åpnet i 1825.
Dermed sier det seg selv at det ikke alltid går lynraskt fra stasjon til stasjon.
Landet har også et stort nettverk av smalsporede veterantogbaner, mange av dem dampdrevne.
Foreningen Britain’s Great Little Railways har hele 40 medlemmer – og selv da er det mange, mange retrojernbaner som ikke er med.
Uansett om toget går på damp eller diesel, eller strøm, kan du sitte i fred og ro og drikke te. Du slipper GPS-stemmen og å lete etter parkeringsplass.
Og du kan stirre ut vinduet og tenke «Jeg er jammen glad jeg ikke bor her» ved annenhver forstadsstasjon.
Transportetappene mellom større byer går også unna i høy hastighet.
De andre strekningene tar som regel akkurat passe tid. Avstandene er jo gjerne ikke så lange.
LES OGSÅ: STORBRITANNIAS FINESTE TOGRUTER
Og hvis du synes at det hele faktisk heller går for fort, kan du gjøre som Neill Rowney: Ta turen om igjen. Han har nemlig ikke tall på hvor mange ganger han har reist med West Highland Railway.
– Det er utallige ganger. Men hver eneste tur er som en ny reise, sier han.