Med unntak av områdene rundt episenteret Gorkha, og byer og templer i Kathmandu-dalen var de fleste turistområdene tilbake til normalen kort tid etter. Foto: Mari Bareksten

Med unntak av områdene rundt episenteret Gorkha, og byer og templer i Kathmandu-dalen var de fleste turistområdene tilbake til normalen kort tid etter. Foto: Mari Bareksten

Det har vært en nedgang i turismen på hele 70 prosent siden 2015. Hoteller og butikker har måttet legge ned og flere turoperatører har gått konkurs.

– Det beste man kan gjøre for Nepal er å besøke oss, sier Bharat Regmi (43), eier av turoperatøren Alpine Explore. Bharat har sett turismen til landet gå i bølgedaler de 23 årene han har jobbet i turistnæringen, men det har aldri vært så ille som det er nå.

– Det er mye bedre for oss at turismen tar seg opp, enn å gi oss bistand, sier han.

Bistandsdilemmaet

For om bistand faktisk fungerer er noe som konstant er under diskusjon. Når det frem til de som trenger det? Skaper det en unødvendig avhengighet? Fører det til latskap hos befolkningen? I tiden etter jordskjelvet var donasjonsviljen stor og nødhjelpen strømmet til.

– Det var kaos. Det virket som om de eneste som visste hva de skulle gjøre var sivilsamfunnet, ikke myndighetene og de utenlandske organisasjonene.

Dette er inntrykket Raj Gyawali (48), eier av turselskapet Social Tours satt igjen med i tiden etter jordskjelvet. Han mener også at media og turistene ga et feilaktig bilde av Nepal i tiden etter jordskjelvet.

Mange turister dro til de mest rammede områdene og sendte bilder hjem. Selv bodde de på fine hoteller i uberørte områder. Kaosbildene de sendte hjem, spredte seg i media, og fortsetter å skremme turistene bort, sier han. Raj mener som Bharat at det viktigste folk kan gjøre for Nepal er å komme til landet. Være turist. Bruke penger. Skape arbeidsplasser.

– Det gir folk styrke innenfra. Faren med bistand er at det kan skape unødvendig avhengighet og latskap, mener han.

Nepal i dag

Sosiale medier har spilt en stor rolle i å prøve å vinne turistene tilbake.

– Vi startet nettstedet nepalnow.org, og Facebook-kampanjene «I am in Nepal now» og «I wish I was in Nepal now». På den måten kunne turister legge ut nye bilder fra deres reiser som kunne gi et mer riktig og variert bilde av Nepal. For Nepal er så mye mer enn ruiner, sier Raj.

UNESCO-byen Bhaktapur i Kathmandu-dalen var et av områdene som ble hardest rammet av jordskjelvet. Foto: Mari Bareksten

UNESCO-byen Bhaktapur i Kathmandu-dalen var et av områdene som ble hardest rammet av jordskjelvet. Foto: Mari Bareksten

Og det stemmer. Med unntak av områdene rundt episenteret Gorkha, templer og andre severdigheter i Kathmandu-dalen og noen fotturer i området Langtang er de fleste turistområdene tilbake til normalen.

Det er fortsatt mulig å bestige Everest, gå vakre fotturer i Annapurna, se på flodhestene eller fuglelivet i nasjonalparken Chitwan eller besøke Lumbini – Buddhas fødested.  Mange områder var heller nesten ikke berørt fysisk av jordskjelvet, som det vakre fotturområdet Annapurna. Nepal er klar for å ta imot turistene igjen.

– Vi har reist rundt i Nepal i snart to uker, og det er først nå vi ser spor etter jordskjelvet, sier Kristin Hegna på en guidet tur i byen Bhaktapur i Kathmandu-dalen –  et av områdene som ble hardest rammet av jordskjelvet. Byens innbyggere forteller både om mirakelhistorier og tragedier.

Laxmi Shova Banmala (37) brukte fire timer på å grave ut sin døde 17-år gamle sønn, og har i dag bygd seg en liten provisorisk hytte av mursteinene som kom hele fra jordskjelvet. Foto: Mari Bareksten

Laxmi Shova Banmala (37) brukte fire timer på å grave ut sin døde 17-år gamle sønn, og har i dag bygd seg en liten provisorisk hytte av mursteinene som kom hele fra jordskjelvet. Foto: Mari Bareksten

Stuepiken Anu Mathya (35) var på jobb på Peacock Guesthouse og løp hjem til sin åtte år gamle sønn som var alene hjemme i fjerde etasje. Hele huset hadde kollapset bortsett fra de fire stolpene som gutten sto på. Men så møter vi Laxmi Shova Banmala (37) i ruinene rundt Yalla Street. Hun brukte fire timer på å grave ut sin døde 17-år gamle sønn, og har i dag bygd seg en liten provisorisk hytte av mursteinene som ikke ble ødelagt av jordskjelvet.

FOTTUR I ANNAPURNA

Gjenoppbygging

For selv om oppryddingsarbeidet har kommet langt, har gjenoppbyggingsarbeidet knapt begynt. Det er det flere årsaker til. Det er mye som fortsatt skal kartlegges og fordeles. De nepalske myndighetene hadde i januar 2016 fortsatt ikke utbetalt det de skulle til de som mistet sine hus – mange har bare fått rundt 1200 kroner fra staten.

Det rekker ikke langt. Mange har måttet gjøre som Laxmi, bygge provisoriske hytter med de materialene de har. Mange sover fortsatt i telt. Noen bor i det jordskjelvrammede huset om dagen, men sover ute om natten på grunn av sikkerhet. Flere bygninger blir fortsatt holdt oppe med støttestolper. I tillegg har gjenoppbyggingsarbeidet blitt satt på vent på grunn av en uoffisiell indisk handelsblokade som har ført til mangel på bensin og gass i landet. Dette rammer de fattige i landet aller mest.

Samhold

Men det nepalske folk lar seg ikke vippe av pinnen, og det virker som om all motgangen har ført til et helt spesielt samhold blant befolkningen.

Ikke alle områder ble rammet av jordskjelvet, man kan fortsatt gå vakre fotturer i Annapurna. Foto: Mari Bareksten

Ikke alle områder ble rammet av jordskjelvet, man kan fortsatt gå vakre fotturer i Annapurna. Foto: Mari Bareksten

– Det var en helt spesiell tid. I dagene etter jordskjelvet hjalp alle hverandre. Ingen brydde seg om materialistiske ting. Det eneste de brydde seg om var å hjelpe hverandre, sier Arunodaya Prajapati (36) stolt. Han eier Peacock Guesthouse som ligger midt i det jordskjelvrammede Bhaktapur.

– Vi forsøkte å hjelpe så mye vi kunne. Siden vår bygning ikke kollapset kunne vi fungere som en slags hjelpestasjon, og tilby både madrasser, mat og vann.

Saduen Radhe Baba Ramanandi ser lyst på fremtiden. Foto: Mari Bareksten

Saduen Radhe Baba Ramanandi ser lyst på fremtiden. Foto: Mari Bareksten

Fremtiden

Samholdet er også sterkt på landsbygda i Nalang, der vi besøker bygdas skole. Da deler av skolen kollapset etter jordskjelvet gikk landsbygda sammen og etter en måned kunne barna sitte på skolebenken igjen – dog uten en vegg.

– Veggen skal vi få opp før vinteren og kulda kommer, sier sosialarbeider Ram Bahadur Silwal (66).

Barna i første klasse er ikke så opptatt av veggen som er borte. De er bare veldig glade for at de fikk komme tilbake på skolebenken så raskt etter jordskjelvet. De er også lykkelige for at jordskjelvet skjedde på en lørdag, den eneste dagen i uka de ikke går på skole.

For det nepalske folk har vært flinke til å trekke frem det som er positivt i den tunge tiden etter jordskjelvet. De har valgt å legge fortiden bak seg og se fremover, til tross for den motgangen de møter. Og hvis det nepalske folk kan legge fortiden bak seg, så kan vel vi forsøke det samme. Nepal fortjener og trenger en ny sjanse.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN