Safari i Kenya – som ikke setter spor

Gjør klar dusjen: Kan du tenke deg en bedre dusj enn den i soloppvarmet regnvann? Foto: Ronny FrimannOpplev savannens magi på safari i Kenya! Aller best er opplevelsen om du og følget ikke setter spor etter dere.

Opplev savannens magi på safari i Kenya! Aller best er opplevelsen om du og følget ikke setter spor etter dere.

På Porini Lion dusjer du i soloppvarmet regnvann og spiser lokalprodusert mat. Bærekraftig safari er nemlig ikke bare bra for naturen, det er bra for deg også!

– Vil du ha en varm dusj, spør maasaiguiden Meshack Sayialel (36) så vennlig at jeg blir usikker på om han spør eller insisterer. Så da svarer jeg ja, da. Etter en lang dag i bushen er det sikkert et godt valg.
– Et øyeblikk, sier han og forsvinner vekk fra teltet.
– Ok. Skulle jeg dusje, eller?

En liten stund senere kommer han tilbake, sammen med en partner. Begge bærer på to lilla bøtter. Vann. Varmt vann. Vannet heiser de opp i en anretning på baksiden av teltet, heller det over i en beholder og vips – dusjen er klar.
– Vi bruker bare regnvann, forklarer han så.
– Hele campen er bygget så den kan tas ned på en dag, uten å etterlate spor. Her er ingen betonggulv eller faste installasjoner. Bare enkle telt og løse ting som kan tas ned og være borte på et blunk – uten å sette varige spor, forklarer han videre.

SE HER: AFRIKAS 10 BESTE SAFARILAND

Helt vilt på safari i Kenya

Porini Lion er en av flere camper eid av Gamewatchers. Alle er små, og så bærekraftig og økovennlig som mulig. Ingen camp har mer enn 20 gjester samtidig. Teltene har solcellepanel, og ingen konstruksjoner er altså permanente. Vann er mangelvare, slik at hver gjest får en femliters pose med varmt vann til dusjen – og det holder i massevis. Det er vilt, enkelt og vakkert.

Teltcamp: Enkelt, men luksuriøst. Foto: Ronny Frimann

På swahili betyr Porini «i den ville naturen», og det er akkurat den atmosfæren du finner her.

SLIK DRAR DU PÅ GJØR DET SELV-SAFARI

Vinn-vinn-safari

Behagelig: Safari i Kenya handler ikke bare om å komme seg opp om mårra’n. Foto: Ronny Frimann

Utenfor et av disse minimalistiske teltene sitter canadiske Marc Campeau og Kerri Brothers og nyter en kald drikke i solsteiken. For selv om campen er snill mot naturen, er det ingen mangel på verken service eller bekvemmeligheter. Mellom to akasietrær utenfor teltet henger det en fristende hengekøye, og en maasaiguide er hele tiden tilgjengelig om de vil ha påfyll av kaldt eller varmt, vått eller tørt.
– Vi elsker dette stedet, så fredelig og rolig! Og likevel er det fullt av opplevelser, skryter de, og ramser som de fleste safariturister opp dagens møter med elefanter, hyener og ikke minst – løver. For Porini Lion er, som navnet sier, et av verdens beste steder å se dette storslagne kattedyret.
– Men aller best liker vi egentlig bare å kjøre rundt, høre på naturen og se på dyrene. Vi gjør det aldri hjemme, selv om vi har masse dyr der også.

Økosafari er altså ikke ensbetydende med dårligere kvalitet eller mindre komfort. Snarere tvert imot. Som gjest får man ekstra mye igjen, vel vitende om at naturen ikke tar skade av besøket – og at de lokale vinner på det.

VULKANSK SAFARISIRKUS I TANZANIA

Det var en gang en ku

Campen er nemlig en av noen få camper i et område rett nord for Masai Mara som fortsatt er eid av masaiene, og hvor campene bare betaler en fast leie. Til sammen utgjør de et gigantisk friområde for dyrelivet, inkludert Ol Kinyei, Naboisho, Olare Orok og Mara North Conservancy.
– Fordelen er at det er mye mer plass her enn i selve Masai Mara. Det gjør at antall rovdyr kan vokse, mener Meshack.

Tradisjon: I sine tradisjonelle shukaer er masaiene fargerike innslag på savannen. Og de er imponerende spreke! Bli med og test dine evner i hoppedans, og du skjønner. Foto: Ronny Frimann

Gamewatchers eier Jake Grieves-Cook var en av pådriverne for å opprette masai-eide konservater nord for Masai Mara, og for dette arbeidet nyter han stor respekt hos masaiene. Og andre. Gamewatchers har vunnet flere priser, og mottok blant annet Eco Warrior-prisen i 2010 og 2015 for mest ansvarlige turoperatør i Kenya.

Løveland: Biologene estimerer at det er rundt 120 løver i de tre konservatene hvor Porini opererer. Foto: Ronny Frimann

– Rundt 160 familier eier dette området. Det gir mat på bordet og jobb til sønnene. Vi beholder landet, og får en stabil inntekt. Avtalen er kjempebra for oss, mener Meshack, som selv er fra området.

Den er bra for oss turister også. Og naturen. For strategien har vist seg usedvanlig suksessfull siden det første konservatet åpnet i 1997. Folk og kuer flyttet ut, og det gikk ikke lang tid før de ville dyrene og den opprinnelige vegetasjonen flyttet inn. Elefanter kom tilbake for første gang på 20 år, og geparder kom for å få sine barn i fred, vekk fra turistmaset i Masai Mara. Resultatet er at dyreopplevelsene her er langt bedre enn inne i Masai Mara.

Og ikke minst er området nå et av Afrikas aller beste steder for å se løve.

LES: SLIK TAR DU FLOTTE SAFARIBILDER

Danser med løver

– Det er ikke lenge siden han var her, enes masaiguidene Jospath Kipukel (29) og Simon Masago (35) og peker på noen potespor i sanden.

Vi har flyttet oss til nabocampen Porini Mara og er på løvejakt i skumringen.
– Kanskje en time, kanskje mindre. Han har gått mot knausen der, muligens mett etter nattens jakt, og på let etter en skygge å tilbringe dagen under.

Ut på tur: Masaiguiden Simon Masago har en utrolig evne til å finne dyr der vi ingen ser. Foto: Ronny Frimann

Vi tar en liten, nesten usynlig sti, og karrer oss nærmere knausen. Plutselig kommer to løvemammaer til syne, de drasser på et halvt kadaver og tre små løveunger hopper rundt dem.

Solen farger pelsen som en blodappelsin og visker ut alle konturer i bildene. Familien ruller rundt i gresset, leker, slåss og koser seg, absolutt uforstyrret av at to turister og to guider sitter og nyter synet av den uvørne leken.

Og vår safari i Kenya har bare så vidt begynt.

Straks etter støter vi på fire enorme elefanter på vandring mot et sted i det fjerne. På veien rasker de med seg litt gress og blader, gnir seg mot noen trestammer og rydder vei for de andre, mindre dyrene.

En flokk impala hopper nervøst rundt mellom buskene, vel vitende om at de er savannens kjøttmarked. Løvene foretrekker kanskje smaken av bøffel eller gnu – men det er impala den spiser mest. Og inne mellom litt buskas gjemmer en hyenemamma på en godt bevart hemmelighet: Et hi med to nydelige unger.

Magisk natur

Rullende åser og akasie-kledde elveleier; store, åpne sletter brutt av steinete topper med fantastisk utsikt. Her er ikke for flatt, og ikke for bratt. Morgendisen ligger som rosa skyer over akasietrærne og de gule gresstustene lyser som elektrisk hår i solskinn. Fra toppen av åsen en disig morgen ser landskapet ut som duvende sanddyner i ørkenen.

Morgenstemning: Dyretettheten i de private konservatene nord for Masai Mara er langt høyere enn i selve nasjonalparken. Foto: Ronny Frimann

Ikke et menneske. Ikke en bil. Her ute har vi hele denne vidunderlige utsikten og opplevelsen helt for oss selv.

Og midt i alt dette uendelig intet – vår egen lille teltcamp. Ingen gjerder, ingen stengsler. Elefanter kommer ofte på besøk i campen, og etter at mørket har senket seg må vi følges til middag av en væpnet masai – for rovdyrene har heller ingen grenser.

Om natten hører vi hyener rote i søpla, og noe som høres ut som regn mot teltduken
– Utrolig at vi bor sånn at flodhestene tisser på teltet om natta. Det er helt vilt, konstaterer vår nabo Bengt Pedersen til frokost dagen derpå.

KLAR FOR TUR? DETTE PAKKER DU!

På hjemmebesøk

Viser vei: På safari i Kenya er masaienes lokalkunnskaper uvurderlige. For ikke å snakke om gjestfriheten! Foto: Ronny Frimann

I dag setter bilen fart i en helt annen retning – vekk fra dyrene og mot Simons egen landsby. Det er vanlig at turister får bli med til en masailandsby for å se på tradisjonell dans, lære om kulturen og (helst) kjøpe noen suvenirer med hjem. Men mange av landsbyene som vises frem er langt fra ekte vare, og Simon vil heller dele sitt eget
– Dere må bli med inn og se, sier han og veiver armen mot en liten, lav og brun boma, en tradisjonell masaihytte laget av kubæsj.
– Kona mi, Mercy, har stelt i stand litt mat.

Vi må bøye oss for å komme inn den lave døren, og vel innenfor tar det flere minutter før øynene venner seg til mørket. Bare en liten lysstråle fra hullet i taket over grua slipper dagen inn. Ellers er det mørkt, spartansk og enkelt.

Mercy sitter på gulvet ved et lite bål og rører i en jerngryte. Spinatstuing med løk og tomat, skal det vise seg. Akkompagnert av en kjøttrett som minner om pulled pork. Og selvfølgelig – den evinnelige maiskaka ogali, alle kenyaneres favorittmat. Den som landets verdensberømte løpere hevder er hemmeligheten bak suksessen, og som alt fra masaier til kikuyer mener er verdens beste, sunneste, mest energigivende og nødvendige matrett.

LES MER: SAFARI TIL FOTS

En tapt venn

Siden går vi over jordene for å se nærmere på Simons verdier – familiens kuer.
– Da Gud skapte jorden, laget han én masai og én ku. Derfor er deres skjebner bundet sammen for alltid, forteller Jospath.

Kuer er masaienes «bank», deres betalingsmiddel og investering, og det går gjerne med 20 kuer i medgift for en kone. Men året har vært tørt, avlingene dårlige, kuene er magre og stemningen laber. En av kuene er synlig dårlig og faller om på bakken. Masaiene flokker seg om henne.
–Denne mister vi nok dessverre, mumler Simon lavt og sørger tydeligvis over langt mer enn tapet av kuas verdi.

LES MER: MØT EKTE STRANDLØVER PÅ KYSTSAFARI I TANZANIA

Lokalt besøk: Besøk i en tradisjonell masailandsby er både givende og lærerikt. Prosjektet Threads For Hope gir masaikvinner muligheten til å tjene egne penger. Foto: Ronny Frimann

Feminisme på savannen

Så vil Simon heller vise frem noe lystigere, og vi kjører ut av landsbyen. Ved et enkelt, men fargerikt hus i veikanten stopper han og geleider oss inn i det som er hans og konas hjerteprosjekt: Maasai Threads of Hope.

Her lager kvinnene tradisjonelle perlesmykker og klær, syr gardiner og skoleuniformer. Tanken bak prosjektet er å gi masaikvinnene arbeid, og derved selvstendighet.

Feminismen har også nådd Kenyas savanner.

En uke på safari i Kenya går bare så alt for fort, og snart kommer den ubønnhørlige avskjed. Safari på bærekraftig vis setter kanskje ikke spor i naturen – men den har satt spor i oss.

Fikk du også lyst til å reise på safari nå?
FINN MER INSPIRASJON HER

TIL HOVEDSIDEN