I dragenes rike

– Aooom … Yogainstruktøren signaliserer på sitt mykeste vis at økten er over, og vi slår opp øynene. Sola kaster sine første, gylne stråler, og gir ekstra liv til den grønne og frodige risterrassen som reiser seg foran oss.

Vi er klare for en ny dag i den sjarmerende byen Ubud i Indonesia.

Det er aldri langt til den grønnere siden av Bali, med mange muligheter for fine fotturer og morsomme naturopplevelser. Foto: Preben Danielsen

Mange muligheter

Den en gang vesle landsbyen Ubud ligger sentralt plassert på øya Bali – Indonesias hovedturistmål, og er et naturlig startpunkt på en reise i øyriket. Her er vi et stykke unna velkjente Kuta, hvor trykket fra tilreisende ofte kan bli i overkant høyt. Men også Ubud har i de senere år blitt et svært populært reisemål, mye takket være omtalen i boka – og filmen – Eat, Pray, Love.

Det kan være hektiske tilstander i Ubud, men det er aldri langt til roligere omgivelser utenfor byen. Foto: Preben Danielsen

Derfor er det fint å kunne starte dagen med en yogaøkt. Den nyvunne energien er kjekk å ha, når vi navigerer oss gjennom havet av tilreisende i de små og kronglete gatene. Gatene er fylt av koselige butikker og restauranter, alt innrammet i spennende balinesisk arkitektur. Rundt hver sving er det noe nytt å oppdage. Til tross for tidvis kaos, merker vi at Ubuds særegne sjarm tar tak i oss. For om trafikken står i kø, gjør også de kulturelle opplevelsene det. Vi opplever alt fra danseshow med musikk og koreografi det oser orientalsk mystikk av, til besøk på de lokale kaffeplantasjene hvor verdens dyreste kaffe, Kopi Luwak, produseres.

Det oser orientalsk mystikk av de fargerike danseforestillingene i Ubud. Foto: Preben Danielsen

Vegansk mekka

Ubud er en god plass for å oppleve de spennende smakene fra Balis kjøkken, og byens litt alternative stil gjør den til et mekka også for vegetarianere.

– Vi tar gjerne dagens rett, sier jeg, når servitøren kommer til bordet.

Minutter senere kommer en smakfull curry-suppe med kokosmelk, sukkererter, rotfrukter og ristede grønnsaker, toppet med grillet paprika på spyd. En forfriskende papaya- og pasjonsfruktjuice ved siden gjør det hele komplett.

Etterpå shopper vi oss igjennom et utvalg av lokalprodusert kunst, tekstil og andre håndverk. Når posene er fulle og gatene blir litt tette, trekker vi oss ut av bykjernen for en rolig spasertur i naturskjønne omgivelser med både templer, rismarker og frodig jungel – alt i skjønn forening. Vi tusler gjennom de grønne engene på fantastiske Camphuan Ridge Walk – en kort tur som er aller finest i de myke morgentimene. Og ved enden av stien, jo, der venter en ny fruktjuice.

De spennende smakene fra Balis kjøkken er et mekka også for vegetarianere. Foto: Preben Danielsen

Strandliv

Øyhopping er en god og enkel måte å oppleve Indonesia på, og etter en kort båttur østover befinner vi oss på Giliøyene. De tre øyene Gili Trawangan, Gili Meno og Gili Air, er perfekte for de som liker strandliv. Til tross for at øyene bare ligger et steinkast unna hverandre, har de sine forskjeller. På Gili Trawangan er det mer liv og røre, noe som gjør øya til et yndet mål for unge backpackere. Er man derimot ute etter stillhet og ro er Gili Meno og Gili Air bedre alternativer. Likevel finner vi fort ut at fellestrekkene for alle øyene er kritthvite strender, krystallklart vann, fersk og deilig sjømat, samt hyggelig lokalbefolkning.

Både soloppgangen og solnedgangen er sagnomsust på Giliøyene, som hver for seg ellers er ganske forskjellige. Foto: Preben Danielsen

Giliøyene er små av størrelse, og sykkel er derfor et perfekt framkomstmiddel for sightseeing. Etter frokost triller vi av sted på de små veiene av sand, mens palmene svaier rolig over oss i den lette brisen. Smilene sitter løst hos de vi passerer, og hvilepulsen begynner virkelig å finne seg til rette. Til middag serveres det sjømat i vannkanten, med bordet plassert rett på stranden.

– Vær så god! Dette verdens beste hummer, skryter kokken med et bredt glis i det han kommer med maten.

Og vi tror snart at han har rett.

Selv om dagene er fylt av lite annet enn ingenting går tiden nesten unaturlig fort på Giliøyene. Hver gang sola kryper ned mot horisonten finnes det lite som er bedre enn å plante føttene godt i strandsanden, og nyte synet av den vakre solnedgangen som venter oss. Med lyden av bølgeskvulp i ørene, forstår vi hvorfor det snakkes så mye om Giliøyene. Dette er virkelig paradis.

Den frodige og rolige øya, Lombok, ligger i skyggen av Bali, men har fantastiske naturopplevelser. Foto: Preben Danielsen

En glemt perle

Etter noen late dager hopper vi på en ny båt, og cruiser østover, denne gang mot øya Lombok.

Øya har lenge ligget i skyggen av Bali, men begynner nå å få mer av oppmerksomheten den fortjener. For med kritthvite strender, frodig jungel og fantastiske rismarker er Lombok et perfekt alternativ til nemlig Bali. For fjellglade nordmenn er toppen av den mektige vulkanen Gunung Rinjani et naturlig mål. Med sine 3726 meter er det en koloss av en vulkan, og den nest høyeste i Indonesia. Turen til toppen krever blod, svette og tårer, og er en uforglemmelig opplevelse som vanskelig kan beskrives med ord (men vi prøver så godt vi kan i en senere utgave av Reiselyst!)

Nordmenn må på tur opp til den mektige vulkanen Gunung Rinjani. Foto: Preben Danielsen

Latere dager har vi helt sør på øya, i den søvnige men koselige landsbyen Kuta Lombok. Her er det også fint å utforske området på to hjul, men helst med motor på.

– Ha en riktig god tur, smiler resepsjonisten og sender oss ut i trafikken.

Vi har akkurat blitt enige om å få leie scooteren han. Målet er Lomboks frodige sørside. Her suser vi forsiktig av gårde på smale og svingete veier, mens vi føler havet som slår hardt inn mot land.

Her er naturen vill, vakker og våt, og det er langt mellom turistene. Vi tar av ved en tilfeldig sidevei og finner en forlatt strand ved veiens ende. Følelsen av frihet treffer oss, og de resterende dagene på Lombok nytes i stillhet og ro, kun avbrutt av en og annen surfer på jakt etter dagens beste bølger.

Fantastisk nasjonalpark

– Tid for infomøte!

Vi rykkes brått ut av vår døsige tilstand på soldekket. Solen er fortsatt mild i de tidlige morgentimene, og den rolige vuggingen og lyden av havet gjør det vanskelig å holde seg våken. Vi har kommet til turens østligste punkt, og igjen er vi på båt. Nå på dykkerbåt.

Klare for dykking i dykkerbåt. Komodo Nasjonalpark er et ypperlig sted for undervannsopplevelser. Foto: Preben Danielsen

– Velkommen til Komodo nasjonalpark, smiler Faustine Hoffman (41), dykkeinstruktør hos Uber Scuba Komodo.Vi skal snart få oppleve et av verdens beste steder for dykking. Faustine er opprinnelig fra Frankrike, men forelsket seg tidlig i dykking, og lever nå som dykkeinstruktør i Komodo.

Stemningen er på topp mens vi tar på oss dykkerutstyret, og det strålende ansiktet til Faustine gir et hint om hva vi har i vente. Med et stort steg ut av båten er vi plutselig i en fremmed – men helt fantastisk verden. Hvor tusenvis av fisk, fargerike koraller, sjøhester og sjøpølser, haier og kjempeskilpadder svømmer i sirkler rundt oss. Hodene våre går fra side til side der vi prøver å få med oss alt som foregår.

Faustine Hoffman elsker å ta med seg turister for å oppleve Komodo nasjonalpark under vann. Foto: Preben Danielsen

Og akkurat når vi begynner å bli vant med å puste 18 meter under havoverflaten, ser vi Faustine vinke mot oss for å få oppmerksomhet.

– Se, gestikulerer hun oppspilt, og peker et sted i vannet bak oss.

Vi snur oss, og får øye på en kjempeskikkelse som kommer svevende ut av det store, blå intet. Den enorme skapningen – en djevelrokke på om lag seks meter – svømmer mot oss i full fart. Akkurat idet vi forbereder oss på kollisjon, glir den grasiøst rett over hodene våre. Med hypnotiserende bevegelser svever den rundt oss, og har nesten en slags oppvisning, før den forsvinner ut av syne like fort som den kom. Vel oppe på havoverflaten får vi endelig slippe ut adrenalinet som bruser i kroppen, og vi bryter ut i spontane jubelbrøl.

LES OGSÅ: ØYHOPPING I DET UKJENTE THAILAND

På dragejakt

Men dagens opplevelser er ikke over enda. Vårt siste stopp er øya Rinca, der vi håper å få et glimt av skapningen som har gitt Komodo nasjonalpark sitt navn. Vi jakter selve kongen – den legendariske komodovaranen. Komodovaranen er verdens største øgle, og finnes ingen andre steder enn akkurat her. De fascinerende dyrene kan bli opptil tre meter lange og over 70 kilo tunge. Ikke rart det sies at disse har gitt opphav til Østens dragemyter.

Heldigvis har vi med oss guide Ridwan Rinca (22), som er født og oppvokst i Dragenes Rike.

– Dragene er roligere nå, og beveger seg mindre, siden det er paringssesong. Men det betyr også at de er vanskelige å finne, forklarer Ridwan.

Komodo Nasjonalpark er oppkalt etter verdens største øgle komodovaranen, som kun lever akkurat her. Foto: Preben Danielsen

Vi innser at vi må skru forventningene ned, men legger likevel av sted på ferden innover øya, i håp om å se en drage.

Stillheten er til å ta og føle på der vi vandrer igjennom den tørre skogen, og ved den minste lyd rykker vi til for å se hva det er.

Etter en drøy times vandring begynner vi å miste håpet om flere store naturopplevelser i dag.

Men så ser Ridwan ut til å ha funnet et spor, der han vinker oss inn bak en knaus. Han peker oppspilt inn i et stort kratt, og vi får øye på en kjempe av et dyr som ligger og soler seg bak buskene. Komodovaranen åpner med ett øynene og iakttar oss med et dovent blikk, men ser ikke ut til å bry seg nevneverdig. Den er tross alt sjefen i dette habitatet, og har lite å frykte.

Til slutt oppdager vi en kjempestor komodovaran som ligger og slapper av i buskene. Foto: Preben Danielsen

– Hold dere bak meg, sier Ridwan og fortsetter forsiktig fremover.

Vi lister oss lydig etter mens pulsen går i hundre. Når vi bare er få meter unna, setter vi oss på huk og observerer kjempen, som fortsatt virker rolig.

Med kroppen tettpakket av muskler og lange, skarpe klør har den et dinosaurlignende utseende. Så rekker han den lange, todelte tungen. Svirrer den i luften for å sanse hva som skjer. Komodovaranen er mer oppmerksom nå, og etter noen minutter løfter den hodet opp i strak posisjon, og ser rett på oss.

– Nå beveger vi oss sakte bakover igjen, hvisker Ridwan. Vi er ikke vanskelige å be. Tilbake på trygg avstand kaster jeg et siste blikk inn i krattet, der dragen har funnet sin posisjon igjen. Men øynene er fortsatt rettet mot oss.

Det er ikke lett å si farvel til Indonesia. Vi kommer gjerne igjen. Foto: Preben Danielsen

LES MER FRA ASIA

Ved veis ende

Båten vår glir sakte og fredfullt tilbake mot fastlandet. Skumringen er rett rundt hjørnet, og fargene på himmelen blir mer intense for hvert minutt som går.

Når solen slukes av havet er vi omsider ved veis ende, men det er ikke lett å si farvel til Indonesia. Vi har besøkt åtte av øyene, og har 17 500 igjen å utforske.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN