Drømmen om Afrika

Afrika. Selve fødestedet for menneskeheten. Jeg hadde alltid drømt om å få muligheten til å dra dit. Spenningsgleden var derfor enorm da jeg gjorde meg klar for mitt første besøk på dette kontinentet. Jeg visste ikke mye om Kenya for å være helt ærlig, men etter noen kjappe Google-søk ble forventningene raskt skrudd opp et par hakk. Skulle jeg virkelig få se Kilimanjaro, møte Maasai-stammene og oppleve det rike dyrelivet, og alt på deres egen hjemmebane?

En reise i Øst-Afrika handler om både dyr, mennesker og natur. Nasjonalparkene Tsavo West og Amboseli i Kenya byr dessuten på svært ulikt landskap. Foto: Stian Klo

LES OGSÅ OM MASAI MARAS KVINNER

Ekstrem forvandling

Det tok overraskende kort tid å bytte iskald vinter med varm sommer. Kort tid etter landing i Nairobi var det tydelig at vi var ankommet et helt annet kontinent, ikke bare på grunn av varmen – men også når det kom til infrastruktur og landskapet. Den første dagen tilbrakte vi i Amboseli nasjonalpark, og for et paradis!

Svømmebassenget på Amboseli Serena Safari Lodge er et helt greit sted for å kjøle seg ned etter en varm dag på savannen. Foto: Stian Klo

Jeg hadde som nevnt innledningsvis store forventninger og er ikke ofte målløs, men Amboseli var helt magisk, med en utrolig natur og ikke minst sinnsykt dyreliv. Vi bodde på Amboseli Serena Safari Lodge, en oase tilsynelatende midt i ingenmannsland. Det føltes veldig tropisk og grønt i en region som var både tørr og karrig, og både service og gjestfriheten på lodgen var upåklagelig. For to relativt varme nordlendinger ikke akkurat bortskjemte med høye temperaturer, var bassenget et fint sted for å kjøle seg ned.

En liten ape holder øye med oss fra tretoppen. Foto: Stian Klo

LES OGSÅ SAFARI FOR FREMTIDEN

Gigantene

Safariopplevelser handler både om behagelige stunder i lodgen, men som fotograf er det selvsagt det ville dyrelivet som vekker størst begeistring. De største afrikanske elefantene, såkalte White Tusks, holder til i Amboseli. Dette la ingen demper på forventningene før vår første safari, i et område hvor det visstnok finnes 1000 av dem.

På lodgen er det behagelig å slappe av i hyggelige og naturlige omgivelser. Foto: Stian Klo

Her var det ingen grunn til å lete etter nåla i høystakken: Etter bare noen minutter i Landroveren fikk vi øye på en flokk på 15 giganter. Det var starten på flere dager med yrende dyreliv i den flotte nasjonalparken. Her kokte det, men ikke bare av elefanter. Vi fikk nærkontakt med  alt fra flodhester til sebra, ørn, impala, bøffel, vannbukk, gnu og aper.

De største afrikanske elefantene, såkalte White Tusks, holder til i Amboseli. Foto: Stian Klo

Solgangsdrink

Enhver safari foregår på dyrenes premisser, så vi var alltid klare med kameraet. På tampen av første dag ute på savannen kjørte vi opp til Observation Hill for en klassisk solgangsdrink. Det er sånt som hører med på safari, og en fin måte å avslutte dagen på. Men selv etter mørkets frambrudd kan det skje mye spennende. På vei tilbake til lodgen i safaribilen ble vi overrasket over åtte løver som gjorde seg klar for nattens jakt. Snakk om fullklaff på første dag!

En flodhest ligger og gaper. Underkjevens hjørnetenner kan til sammen veie opptil 2,1 kilo hos hanner. Best å Holde seg på land. Foto: Stian Klo

Et eventyr

Etter noen dager i Amboseli forflyttet vi oss til østover til mindre kjente Tsavo West. Denne nasjonalparken er 3-4 timers kjøretur fra Amboseli, og nesten den rake motsetningen til flate og tørre Amboseli. Her er det grønt, frodig og kupert terreng – det føltes litt som å være på filmsettet til Jurassic Park. Store flokker med sjiraffer og sebra var de første som tok vel i mot oss. Spesielt sjiraffene viste forsiktig nysgjerrighet, mens de stripete dyrene var like skvetne som Ludvig i Flåklypa og var tilsynelatende redd alt vi gjorde.

På vei mot nye safarieventyr. Foto: Stian Klo

Inne i Tsavo ble vi innlosjert på Kilaguni Serena Safari Lodge. Utsikten fra restauranten er noe av det råeste jeg har sett. Uendelig steppelandskap  og et yrende dyreliv. Rett utenfor leiligheten vår var det aper, salamandere, strutser, impala, stork og sebra – og sikkert mye annet som skjulte seg godt. Etter innsjekk ved ankomst nøt vi en bedre lunsj og pils, før vår sjåfør Francis satte kursen mot Mzima Springs vel 10 kilometer fra Kilaguni. På veien kjørte vi gjennom et enormt område med lava kalt Shetani, et vanvittig landskap og full av fargekontraster. En fotografs kreative paradis. Vi ble fortalt at Mzima Springs er drikkevann-reservene til Mombasa, og at det kommer direkte fra Kilimanjaro – 100 prosent rent, og trygt å drikke rett fra elva. Men det gjelder å passe på: Guiden tok oss med på en rundtur og viste oss blant annet hvor krokodillene og flodhestene liker seg.

En god guide er alfa omega for at safariopplevelsen skal bli best mulig. De lokale stifinnerne kan fortelle om både vær, spor og dyreadferd. Dette er viktig krydder for enhver safari i Afrika. Foto: Stian Klo

Fotografering

Nå hadde vi begynt å bli vant til varmen – og ikke minst luftfuktigheten. På dag tre var det regn i luften og selv de lokale påpekte at det var unormalt klamt og varmt. For en nordmann bosatt nord for Polarsirkelen og mest vant til å se nordlys og møte snø på denne tiden av året, må jeg innrømme at det var veldig uvant. Men her var vi tross alt på oppdrag, så selv i kveldende hete gjaldt det å stå opp grytidlig – i god tid før soloppgangen.

Noen gribber gyver løs på et kadaver. Foto: Stian Klo

Det er da dyrelivet våkner og jakten kan begynne. Så anført av vår gode stifinner kjørte vi innover i ukjent terreng i noe som minte mer om en tropisk regnskog. Etter å ha lett etter store og små dyr i lengre tid, dukket de plutselig opp fra ingenting: En liten flokk på fire elefanter hadde funnet maten de var ute etter. I Tsavo West er ikke snabeldyrene like «sosialiserte» som de i Amboseli. Ifølge guiden er de mye mer utilregnelige, så her holdt vi god avstand. Flokken brydde seg heldigvis fint lite om oss, og etter en god halvtime med foto og manøvrering med bilen var minnebrikkene våre fylt med mange fine motiver.

Testreiserne avsluttet oppholdet i Kenya med deilig strandliv på Medina Palms ved Det indiske hav. Foto: Stian Klo

Til kysten

Vi hadde opplevd førsteklasses dyreliv, kost oss på lodgene og tatt hundrevis av bilder fra morgen til kveld. Likevel går fire dager på savannen utrolig fort. Nå var det på tide å se mot en helt annen del av Kenya. I øsende regnvær kjørte vi ut mot kysten, til Watamu og Medina Palms. Veiene var gjørmete og glatte, og sjåførens estimat på 5-6 timer viste seg å være litt konservativt. Men det gjorde ingenting: Etter nesten 10 timer – både været og trafikken utenfor Mombasa var skyld i økt reisetid – var det helt tydelig at vi var kommet fram til et helt utrolig ferieanlegg, selv om det var blitt mørkt. Vi sjekket inn og gikk rett til restauranten. To iskalde Tusker ble konsumert i rekordfart, og ferske jumbo-reker og samosas gikk ned på høykant.

God mat og drikke, førsteklasses strandliv og fargerikt liv under vann er også spennende for en fotograf fra Norge.

Kjendisfavoritt

Strandliv i Kenya er noe for seg selv. Her er det mulig å slappe av i solstolen, eller dra på spennende utflukter. Vi ville selvsagt oppdage nærområdet, og nede ved Det indiske hav møtt vi et par lokale helter. Anton og Mr. Small tok oss med ned til korallrevene på jakt etter krabber, murener og diverse bløtdyr. De fortalte at revet er en del av Watamu Marine nasjonalpark,  at det er beskyttet og regulert av myndighetene. Men best av alt: Det er sunt og vokser stadig. Denne stranden ble før øvrig truffet av tsunamien i 2004, som ødela store deler av revet. Heldigvis hadde det vokst seg større og i bedre stand enn på lenge.

På jakt etter krabber og andre bløtdyr. Foto: Stian Klo

Det er lite som passer bedre enn å avslutte en safari med et par dager på stranda. Nede på strandbaren kom vi prat med bartenderen Michael, og han kunne røpe at Medina Palms også er et populært sted blant kjendiser. Bill Gates, Noami Campbell og Sri Bobby Charlton var blant de celebre gjestene som hadde vært innom den siste tiden.

Nydelig krystallklart vann gjør det fristende med en dukkert. Foto: Stian Klo

LES OGSÅ OM AFRIKAS DRØMMESTRENDER

Til sjøs

Det er dyrelivet på savannen som får det meste av oppmerksomheten, men Kenya har også et flott liv under vann. De siste dagene i Afrika tilbragte vi derfor mye tid til sjøs. I Watamu Marine nasjonalpark fikk vi se delfiner leke seg grasiøst i det klare vannet. Båten stoppet ved en større sandbank, hvor vi kunne dykke ved korallrevet. Et helt fantastisk skue: Her var det fisk og sjødyr i all slags farger og størrelser.

Medina Palms i Watamu er en aldri så liten kjendisfavoritt. Bill Gates hadde visstnok vært på ferie her like før testpanelet sjekket inn. Foto: Stian Klo

Vi rakk også en siste utflukt på land før hjemreisen. Arabuko Sokoke Forest Reserve skal være en av de  siste regnskogene i Øst-Afrika, og et perfekt sted for fuglesafari. Dette er hjem for over 300 fuglearter, mange av dem endemiske for området. Veien inn i parken var tett og overgrodd og det var et voldsomt spekter i forskjellige fuglelyder. Guiden Willy lette iherdig med kikkerten sin etter de mest sjeldne. Vi ville gjerne se ørn og ugler. Fargerike hornfugler var det første vi fikk øye på, men de var langt unna og viste seg vanskelige å fotografere.

Belønning etter en fuktig tur inn i regnskogen: Nærkontakt med en sjelden Skoko-ugle. Foto: Stian Klo

LES MER FRA AFRIKA

Ugler i skogen

Klokken nærmet seg 08.00 og varmen krøp langt opp på 30-tallet. Plutselig stoppet vi og i suste ut med kikkerten sin. Selv så vi ingenting og hadde heller ikke spesielt lyst til å gå ut av bilen, da flyer og mygg omringet bilen. Willy returnerte med stolthet i blikket og sa at vi måtte bli med han inn i skogen. Altså et gjengrodd område med både pytonslanger, back mamba og green mamba slanger. Vi var skeptiske, men nysgjerrigheten tok overhånd – noe som raskt viste seg som en klok avgjørelse.

En uhyre sjelden Sokoke-ugle satt i en gren rett foran oss. De er noen av verdens minste ugler. For et blikk den hadde. Magisk! Den satt helt i ro og bare observerte våre bevegelser, og vi kunne fotografere den fritt i 15-20 minutter før vi trakk oss forsiktig tilbake samme vei som vi kom.

Det ble kronen på verket på en uke med spennende opplevelser i det som hadde vært et helt ukjent sted for oss.

LYST PÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST HER!

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN