Om skipene er forholdsvis små, har de fått navn etter størrelser i russisk historie. Foto: Marte Veimo

Man kan bruke en dag på å kjøre motorveien de 700 kilometerne mellom Moskva og St. Petersburg. Eller enda enklere og raskere; ta toget. Eller så kan man ta den 1869 kilometer lange og bedagelige omveien som forbinder Russlands to største byer – til vanns.

Gammel drøm

Allerede da Peter den Store grunnla den majestetiske byen St. Petersburg i 1703 skal han ha drømt om at det skulle bli mulig å seile mellom St. Petersburg og Moskva. Men det var først på 1960-tallet, da den Volga-baltiske kanalen ble bygd, at den mektige tsarens drøm kunne realiseres med et komplett nettverk av elver, kanaler og innsjøer som binder de russiske metropolene sammen.

I Sovjettiden var trafikken på vannveiene strengt regulert på grunn av militære hemmeligheter, men allerede sommeren 1992 skjøt elvecruisetrafikken så smått fart, og nå er det ikke langt mellom de små skipene som frakter nysgjerrige turister på vannveien inn i det russiske riket. Og vi skal ikke seile langt før vi skjønner at det er gedigent!

LES OGSÅ: VERDENS VAKRESTE SJØREISE

Mektige St. Petersburg

Før vi kaster loss mot roen og stillheten, trolsk morgendis og rosa solnedganger, den russiske landsbygda og de vakreste kulturminner på steder vi ikke hadde hørt om – gjør vi femmillionerbyen St. Petersburg.

Når skipet kaster loss i vakre St. Petersburg, er Laura Montero og Cristian Sospedra fra Spania klare for gode dager om bord og idylliske stopp på vei til Moskva. Foto: Marte Veimo

I alle fall rekker vi over flere av de mange flotte kulturminnene – som er det som først og fremst gjør byen interessant. Det mektige Smolnyjklostret, beordret oppført av av Peter den Stores datter, og tegnet i italiensk barokkstil av Rastrelli, er første stopp.

– Og det var herfra Lenin og Trotsky ledet den første oppstanden i 1917, forteller den norsktalende guiden Galina – og sier dermed mellom linjene det vi skal erfare så mange ganger: En reise i Russland er en reise i kontraster, på alle plan.

Det rikt utsmykkede Vinterpalasset er for mange grunn nok til å ønske seg til St. Petersburg. Foto: Marte Veimo

Gjennom krig og fred, tsardømme og kommunisttid, håp og tragedie. Neste stopp, den vakre mosaikkbelagte Blodskirken er bygd til minne om den reformvennlige tsaren Alexander 2., som blant annet avskaffet livegenskapen – og som takk ble drept av terrorister i 1881. Trefoldighetskatedralen med sine vakre blå kupler, og Peter-Paul festningen hvor flere av tsarene ligger begravet, er bare oppvarming til det som for mange er det største enkeltmålet med hele reisen: Vinterpalasset og Eremitasjen.

Kunstbonanza

Om noen trodde at Russland var grått og trist, har de ikke vært her! Her er fløyel, gull, fresker og marmor – og ikke minst tre millioner gjenstander, fra tsarenes kronjuveler til flere av verdens mest berømte kunstverk.

Vinterpalasset ble bygd som tsarenes vinterresidens på midten av 1700-tallet, og i 1764 bestemte Katarina den Store seg for å satse på en hobby som kunstsamler. Da hun døde etterlot hun seg blant annet 4000 malerier. Senere har samlingene ekspandert, slik at Vinterpalasset i dag bare er ett av seks palass som utgjør Eremitasjen. Under revolusjonen ble Vinterpalasset okkupert, samlingene nasjonalisert, og det ble også en rekke private kunstverk som i denne perioden «tilfalt» Eremitasjen.

Eremitasjen har over tre millioner kunstverk og andre verdifulle gjenstander i sin samling. Foto: Marte Veimo

I dag teller samlingen over 300 millioner! Ingen av de 2,5 millioner besøkende hvert år rekker altså over alt. Men med en dreven guide som kjenner korridorene, salene og snarveiene mellom dem får vi med oss glimt av både Rafael, Leonardo da Vinci, Rembrandt, Matis, Gaugin og Picasso.

Men det aller mest imponerende er palasset i seg selv.

Reise i historie

– For meg har det alltid vært en stor drøm å komme til St. Petersburg og Vinterpalasset. Det var like fantastisk som jeg trodde, sier en av de norske gjestene, Gro Øye fra Tønsberg.

Turen er en 1869 kilometer lang omvei mellom Russlands to mektigste byer. Foto: Marte Veimo

Dermed kan hun nå ta resten av den ukes lange reisen som ren bonus.

Tilbake om bord spanderer kapteinen cocktail og Lev Tolstoy tuter i det han drar, i første omgang ut  på Neva-floden. For skikkelser som både Chernyshevsky, Lenin og Tolstoy eksisterer i beste velgående blant de nærmere 80 fine skipene som frakter turister vannveien mellom Russlands to største byer. Det er en reise i natur- og kulturlandskap, og ikke minst en reise i vår mektige nabos kompliserte og mangefasetterte historie: Fra vikingtid, til russisk statsdannelse i 862, tsarenes storhetstid, revolusjon, kriger, perestrojka og frem til i dag, hvor landet kanskje mer enn noen gang strekkes i ulike retninger. Det er langt fra «datchaene» på landsbygda til skyskraperne i Moskva.

24 CRUISE I SUS OG DUS

Hos kunstnerkolonien på Mandrogi får vi et imponerende innblikk i russiske håndtverkstradisjoner. Foto: Marte Veimo

Imponerende kunsthåndverk

Mens skog, elvedaler, endeløse innsjøer og landsbygd passerer har man god tid til å lese seg litt opp underveis. Eller så kan man si som Lev Tolstoy selv: «Historie er bare en samling mynter og unyttige bagateller, pyntet med en rekke unyttige skikkelser og merkelige navn», og heller kaste seg over en av hans klassikere «Anna Karenina» eller «Krig og Fred».

Men det er heller ikke sikkert du rekker hele «Krig og Fred», for om dette ikke akkurat er et underholdningscruise, flyr dagene av gårde med en rekke tilbud for først og fremst kulturinteresserte: Å lære om russisk kunsthåndtverk, for eksempel, er ikke dumt før man skal prøve seg på markedene, slik at man skjønner hvorfor de beste lakkmalingsproduktene er så dyre, kan kjenne igjen ekte Lomonosov-porselen fra den verdensberømte fabrikken i St. Petersburg – og kanskje velger den originale, ferme og rødkinnede matroska-dukken fremfor utvannede kopier.

På vår første stopp, øya Mandrogi, får vi imponerende innsyn i tradisjonelle kunstarter. Her holder nemlig en hel kunstnerkoloni til, og med superstødig pensel lar ikke kunstnerne som bor og jobber seg affisere av turister som putter kamera helt oppi.

Men så er det også på grunn av oss de lever her. Foruten cruiseturistene er det ikke mange som farter forbi her ute langs Svir-elven som forbinder Europas to største innsjøer.

Fantastisk mat

På Mandrogi ligger også et vodkamuseum, som i besøkende stund kunne skimte med ikke mindre enn 3041 typer i hyllene.

På kunstnerøya Mandrogi er det også et vodkamuseum, med i besøkende stund 3041 varianter i hyllene. Foto: Marte Veimo

Om man ikke blir mett på smaksprøver her, er det nye muligheter om bord, når «vodka og pannekaker» står på timeplanen – etter at kjøkkenet først har holdt kurs i russisk pannekakelaging.

Men det er langt fra bare pannekaker og vodka som serveres om bord. Allerede fra første kveld lovprises maten av gjestene – som kanskje ikke hadde de helt store forventninger til det russiske kjøkken.

– Vi bruker først og fremst ingredienser fra eget land, forteller kjøkkensjef Olga Koroleva.

Elvecruise i Russland er garantert stressfritt, med lange gode måltider og rolige omgivelser. Foto: Marte Veimo

Men kokkene sendes hvert år til utlandet for impulser.

– De har hospitert på amerikansk fast food-restaurant, de har vært i Nederland og nå i år i Barcelona og lagd spansk og katalansk mat. Vi har på et vis adoptert det europeiske kjøkkenet, men med russiske råvarer i grunn, forteller kjøkkensjefen.

Hun erfarer at europeiske gjester er mest opptatt av hvordan maten ser ut og smaker, mens amerikanerne er mest opptatt av at det er mye. I løpet av denne uka er det ingen fare for at både europeiske og amerikanske gjester ikke blir tilfredse.

Uten en spiker

Neste morgen ligger morgendisen som en dampende grøt på innsjøen Onega. Vi legger til ved øya Kizhi, og  ut av disen stiger plutselig det som ligner på et slott fra eventyret, med masse kupler og spir. Den lille øya nord i innsjøen ble bebodd av byggeglade folk allerede på 1100-tallet, og i dag er øya et friluftmuseum med en rekke hus og kirker. Med Kristi Forklarelseskirke fra 1714 som det mest imponerende og spesielle. Uten en eneste spiker står kirken fremdeles støtt – og det med 23 kupler. Sola jager disen, og når strålene treffer taksponene av eik stråler glitrer hele det Unesco-vernede bygget.

Uforklarlig for de fleste, men Kristi Forklarelseskirke fra 1714 er faktisk bygd uten en spiker eller skrue. Foto: Marte Veimo

Etter et par timer i friluftsmuseet, seiler vi videre – nå under klar blå himmel. Et par ørner svever over oss mens de speider etter bytte. Vi speider etter en liten brunbjørn – det hadde vært stas! For vi vet at den er der et sted. Det kan den norske reiselederen, som har gjort reisen mange ganger, selv bekrefte.

– Men se der, en oter, sier han, og peker på en høyst levende «tømmerstokk» i vannet.

Lær språk

På grunn av tåke om natten mister vi vår planlagte stopp i Goritsy, og dagen må brukes om bord. Men hva gjør vel det, når kurs i russisk dans, i å spille på skje (tradisjonelt instrument), dukkemaling og ikke minst russisk språk er aktivitetstilbud.

Sistnevnte er svært nyttig for oppnå i alle fall bitte litt kontakt med lokalbefolkningen, som foruten i storbyene ikke snakker særlig engelsk.

I flere av kirkene vi besøker underveis, står mannsensembler klare for en minikonsert. Foto: Marte Veimo

–  Det virket! Jeg sa «sidka», som vi lærte på kurset i går, det betyr rabbatt, og så fikk jeg 10 prosent rabatt på småtingene jeg kjøpte, ler Bente Berg fra Oslo. Markedet i den lille byen Uglich neste dag er et av få steder underveis hvor rublene kan får bein å gå på; hvor håndarbeider, treverk, klokker og pels er blant spesialitetene på markedet i byen – som også først og fremst  er kjent for sin gamleby, Kreml, og Dmitrij Blodskirke. Med røde vegger og blå kupler er kirken rett og slett søt – men historien er, nær sagt selvfølgelig, ikke det. Blodskirken er bygget der Ivan den grusommes 10 år gamle sønn ble funnet med avskåren strupe …

FLERE CRUISESAKER

 Fra vannvei til undergrunn

I løpet av den nest siste natten, seilende på Volga, ankommer vi målet. Etter fem rolige dager på vannet, med idylliske stopp, er vi klare for å sette utropstegn i metropolen Moskva. Og det er ikke måte på hva man faktisk får med seg i storbyen, når programmet er klart og dagen lang: Byrundtur i buss, omvisning på innsiden av Kremls murer, og litt tid – om ikke så mye – på egen hånd på Den Røde plass og det tilliggende luksuriøse shoppinggalleriet Gum, samt i gågaten Arbat.

Lag på lag-dukken, Matroska, finnes i et utall varianter. På skipet kan du til og med male din egen. Foto: Marte Veimo

Før vi går ombord i en enda mindre elvebåt for å se storbyen fra dens egen vannåre.

De fleste velger å bli med på «Moscow by night» hvor sightseeing på undergrunnsbanen er det absolutte høydepunktet. For undergrunnsbanen her er ikke som andre steder: Med malerier, mosaikk, bronseskulpturer og krystallamper på stasjonene er det nesten som å reise fra galleri til galleri. Motivene er Lenin, tilfredse arbeidere og glade bønder på jordene.

Russland har en fascinerende historie – og nåtid. En enestående natur, og blomstrende kultur. Men man trenger tid på å absorbere. Minst en uke på cruise.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN