Åndenes festival

Por Saen er en av festivalens betrodde menn. Han har vært i elven å hentet en hellig hvit stein. Foto: Mari Bareksten

Det er bekmørkt ved tempelet Phonchai. Klokken nærmer seg fire, og solen har enda ikke rukket å stå opp.

Plutselig hører jeg lyden av cymbaler som smeller sammen i takt.

Lyden kommer nærmere og nærmere, og ut av mørket stiger en gråhåret mann i hvite klær. I hendene har han en stråkurv og et langt og tynt stearinlys.

Bak ham går et titalls hvitkledde menn som bærer lange bambuspinner dekorert med fargerike fjær og silkepapir.

LES OGSÅ: FESTLIGE FESTIVALER 

Mannen med det grå håret og den hvite drakten er en såkalt Por Saen, en av festivalens betrodde menn. Nå er han på vei fra elven Mun til Phonchai-tempelet. I elven har han hentet en hellig hvit stein. Hellig fordi ånden til en avdød munk med overnaturlige evner skal ha tatt bolig i den.

Dette er et årlig ritual, og steinhentingen regnes som startskuddet for den uforlignelige og nærmest uforklarlige Phi Ta Khon-festivalen.

Skogens spøkelser

En gang i året, på ulikt tidspunkt hvert år, er det nemlig folkefest i den lille og ellers søvnige byen Dan Sai, nordøst i Thailand – helt på grensen til Laos. Da setter spøkelser og deltakere i klovnelignende drakter og håndmalte masker den landlige byen opp ned, og skaper en fargerik unntakstilstand i tre dager til ende.

Festivalen er en stor gryte fylt med ingredienser fra mange trosretninger, men sterkest står buddhismen og lokal folklore om spøkelser og ånder.

Phi Ta Khon betyr nemlig ånden som følger folket til byen, og de maskekledde representerer skogens spøkelser.

Maskene males svært forskjellige, men alle består av tre komponenter: ansiktet er lagd av kokospalmer, hatten er flettet av bambusstrå og den store nesen er lagd av kapoktre. Foto: Mari Bareksten

Dans i natten

Det noe annerledes Lucia-toget har nå ankommet tempelet, og byens innbyggere følger nøye med.

– Pang!

Jeg skvetter til da en av tilhengerne fyrer av et skudd mot himmelen.

Skuddet gjør at Por Saen, mannen med steinen, kneler og begynner å lese opp en tekst på thai. Denne prosessen gjentas i alle himmelretninger. Nord, sør, øst og vest for tempelet, som er dekorert med thailandske flagg som vaier i nattemørket.

Etter den fjerde tekstopplesningen begynner alle å danse. Hele tre ganger rundt tempelet.

Por Saen er altså en sentral person i det årlige ritualet. Likevel er han ikke byens øverste leder. Byens leder kalles Jao Por Guan, og det er til ham innbyggerne går til når de vil ha kontakt med sine forfedre.

Maskepause! Noen ganger må de tunge maskene av. Foto: Mari Bareksten

Åndene bestemmer

I dag er det Tavorn Cheaubronmee (67) som har denne rollen, noe han har hatt i snart 30 år. Tavorn kommer til å være byens Jao Por Guan frem til sitt dødsleie. Da vil åndene fortelle ham hvem som skal være hans etterfølger.

Men det er ikke noe noen trenger å tenke på i dag. Etter tempelseremonien drar alle deltakerne hjem til Jao Por Guan, hvor han venter på følget. Klokken er nå litt over åtte om morgenen, og det har blitt lyst.

LES OGSÅ: KROPP OG SJEL I KATMANDU 

Rundt hundre får plass inne i huset, mens resten er utenfor. Danse, gjør de alle sammen. De veiver med hendene i åttetall, og damene har kledd seg i hjemmeheklede skjorter for anledningen. Snart flyttes folkefesten til gaten utenfor, og de maskekledde strømmer til.

En gang i året lager de fargerike Phi Ta Khon-spøkelsene liv og røre i den ellers søvnige lille byen Dan Sai, helt på grensen til Laos. Foto: Mari Bareksten

– Jo mer jeg lærer om denne festivalen, jo mer forvirret blir jeg, sier festivalkamerat Rainer Heubeck (49) og klør seg i hodet.

For nesten alle vi prater med har ulike forklaringer på festivalens opprinnelse og dens ritualer.

Men det råder ingen tvil om at det er åndene som er i sentrum for Phi Ta Khon-festivalen. Det er også de som bestemmer tidspunktet for den. Som regel er festivalen i juni, men alt fra mars til juli har forekommet. I 2017 er tidspunktet satt til 24.juni, men sjekk før dere reiser. Åndene kan ombestemme seg.

Forberedelser

Kunstgruppen Dansai Classic Style Club forteller det er stor prestisje i hvem som maler de fineste maskene. Foto: Mari Bareksten

– Ble den ikke fin, spør Eakaphap Akasoon (28) og holder frem den meterlange masken.

Jeg nikker bekreftende og studerer alle de finurlige detaljene: Et peace-symbol, en påfugl-fjær, flere regnbuer og fargesprakende blomster.

En uke før festivalen møtte jeg kunstgruppa Dansai Classic Style Club, som Eakaphap er leder for. Hvert eneste år danner nemlig ulike kunstgrupper lag for å lage nye masker. Det er en tidkrevende prosess. Maskene har tre komponenter: Ansiktet er lagd av tre fra kokospalmer, hatten er flettet av bambusstrå og den store nesen spikkes ut av et kapoktre. Helt siden Eakaphap og vennene var 12 år gamle har de deltatt i den store paraden på festivalens andre dag, og det er stor prestisje i hvem som maler de fineste maskene.

LES FLERE SAKER FRA THAILAND HER

Maskeradeparade

For det er de som har gjort festivalen kjent – de fargerike Phi Ta Khon-spøkelsene. Når de inntar gatene er det som et sammensurium av karneval, 17.mai, 4.juli og Halloween. Musikk runger fra høyttalerne og det jubles fra de provisoriske scenene som er satt opp langs hovedgata Kaew Asa.

Maskemennene går i grupper, men paraden består også av vakre damer i tradisjonelle drakter, menn dekket i gjørme, og gamle koner som danser med peniskulpturer i tre.

Phi Ta Khon er en kompleks festival som har flere elementer enn de maskekledde. Foto: Mari Bareksten

– Hva er symbolikken, spør jeg en av damene som er på alder med min bestemor.

– Vi ber om regn, svarer hun og stikker fallossymbolet opp i ansiktet mitt.

I Loei-provinsen, som byen Dan Sai ligger i, er jordbruk svært viktig. Siden regn er tett knyttet opp mot fruktbarhet, er fallossymboler viktige i paraden for å be om regn og rike avlinger.

Gatefest

Phi Ta Khon-festivalen er litt som en «martna» også. Rett ved hovedgata er det satt opp markedsboder, matvogner og øl-disker, i tillegg til to store scener. Matbodene selger alt fra larver og skorpioner til fritert ris og vårruller, og på scenen kan vi følge alt fra skjønnhetskonkurranser til popkonserter på thai.

Rett ved hovedgata er det satt opp markedsboder, matvogner og øldisker. Foto: Mari Bareksten

– Denne festivalen har så utrolig mange elementer. Fra tradisjonelle seremonier til vill dansing rundt tempelet og gatefester. Og så er det et stort pluss at det nesten ikke er turister her, sier britiske Amy Gibson (27) og tar en slurk av ølen sin.

Hun driver bloggen Xstatic World, og har som mål å besøke alle verdens festivaler.

Amy Gibson driver bloggen Xstatic World, og har som mål å besøke alle verdens festivaler. Foto: Mari Bareksten

– Jeg har alltid vært veldig interessert i andre kulturer og spesielt i festivaler. Både musikkfestivaler og mer kulturelle festivaler som denne, sier hun.

LES OGSÅ: TOUR DE THAILAND

Neste morgen møter vi Amy igjen utenfor huset til Jao Por Guan. Der er det tid for enda et viktig ritual. Den åndelige lederen bæres på en pidestall i bambus fra huset sitt til Ponchai-tempelet.

Den åndelige lederen bæres på en pidestall i bambus fra huset sitt til Ponchai-tempelet. Foto: Mari Bareksten

I front bæres fire munker i safranfargede kapper, de på en enklere pidestall. Den åndelige lederen kaster godteri og konfetti til alle innbyggerne og mottar stor jubel.

Selv om maskemennene kanskje er de store stjernene, er det ingen tvil om hvem som er festivalens konge.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN