Svimmelriket

Flyplassen i Maun er en av verdens travleste, for småfly er eneste alternativ for å nå mange av de avsidesliggende lodgene i Botswana. Foto: Ronny Frimann

Okavango er Botswanas største turistattraksjon, og likevel en av de minst tilgjengelige områdene i verden. Hit går det ingen veier, selv ikke i tørketiden, og alle forsyninger og gjester må flys inn i små, private tørketromler.

Utsikten fra flyet er formidabel, der de grønne slettene, kanalene og lagunene brer seg ut under oss, men følelsen av å sitte til havs i en liten båt med bølger fra alle kanter er overveldende. Etter en halv time er det heldigvis over.

5 TING DU IKKE BØR GÅ GLIPP AV I BOTSWANA

Finnes ikke maken

Utslitte, en smule flysyke, støvete og fulle av forventinger kaster vi oss derfor over det krystallklare vannet som tørste impalaer ved et vannhull. Ikke det i elven, dessverre, for der venter både flodhester og krokodiller. Men det iskalde, klare og leskende vannet våre verter og guider fra resorten Nxabega bringer oss ved ankomst på flyplassen.

I den tørre sesongen er det greit å komme seg rundt med bil, men tilgjengeligheten minker når regnet kommer. Foto: Ronny Frimann

Nå venter fem dager i et av verdens mest unike økosystem, der vi skal padle kano mellom flodhester og nesten kjøre ned en elefant i motorbåt. Safari er safari, som en gjest en gang sa, men kun Okavango er Okavango. Det finnes ikke maken i hele verden.

På de mange luksusresortene blir gjestene kraftig bortskjemt. Her er nydelig mat til alle døgnets tider. Foto: Torild Moland

Blindvei i ørkenen

Elven Okavango har sin kilde langt inne i fjellene i det sentrale Angola. Derfra renner den sakte ned mot det brede landskapet i nordvestre Botswana, så flatt og vidt at termitt-tuene er de høyeste punktene på sletten. Faktisk tar det vannet hele fire måneder å renne fra kilden og de 250 kilometerne fra Mohembo i Angola til Maun i Botswana.

Enkelte hevder at Okavango-elven for mange, mange år siden rant helt ut til havet, men derom strides de lærde. For i motsetning til de fleste andre elver, når Okavango aldri havet. Isteden synker den ned i sanden i Kalahariplatået og lager en gigantisk oase i den golde ørkenen. Over 90 prosent av vannet fordamper, men ikke før det har gitt liv til den rike naturen, dyrene og menneskene i området.

Mosaikken av laguner, kanaler, øyer og skog er hjem for et utrolig dyreliv, fra de største elefanter til de minste frosker og insekter. Dette er en fugletitters paradis, hvor fiskeørnene i toppen av trærne speider etter neste middagsmat og storkene trasker endeløst rundt i det høye sivet med nebbet ned i vannet på jakt etter insekt eller fisk.

Dette er også flodhestenes og krokodillenes favorittområder, derfor dette forbudet mot å bade, enda så innbydende det krystallklare vannet er en svett formiddag. Derimot kan vi gjerne ta en tur i tradisjonell kano, mokuru.

LES OGSÅ: GJØR-DET-SELV-SAFARI

Safari med mokuru

Som gjest ved luksusresorten Nxabega, og de fleste andre resorter inne i deltaet, kan du velge å se dyrene på bilsafari, fra båt eller såkalt mokuru, en klassisk, botswansk kano. De fleste prøver litt av hvert, men mokuru er en klar favoritt. Hvor ellers kan man nesten padle over flodhestene og se elefantene drikke vann bak en gresstust.

Okavango regnes som safariens Rolls Royce både på grunn av det rike dyrelivet, og det høye prisnivået. En opplevelse for livet. Foto: Ronny Frimann

Mokuruen glir lydløst gjennom det stille vannet og stoppes bare av hvite vannlinjer og det høye sivet som kanter elveleiet. Guiden står stilfullt i enden av kanoen og skuer utover landskapet, omtrent som en båtfører i Venezia på vei fra den ene begivenheten til den andre.

Og om det ikke er like mange begivenheter her som i Venezia, er det en beroligende opplevelse bare å gli gjennom det klare vannet og ikke vite hva som venter rundt neste sving.

Safari i bil

Men de aller fleste safarier foregår faktisk fra bil, på de små og store øyene rundt omkring i deltaet. Så en tidlig morgen er vi stuet sammen i en åpen Landcruiser og humper, humper, og humper, oss vekk fra campen. Savannen i ferd med å våkne, solen titter over horisonten, og en sterk lukt av vill salvie brer seg utover landskapet. Snart skal vi få se noen av Afrikas rareste skapninger i lek og moro. For under en halvtime fra campen har en hyenefamilie fått smårollinger, og tre små nøster snuser ivrig på bilen og lurer på hva slags raringer vi er.

Guidene gjør alt de kan for at oppholdet skal bli så minnerikt som mulig. Foto: Ronny Frimann

Følelsen er gjensidig, for få dyr er vel så underlige og utskjelte som den lutryggede hyenen. Løvekongen Zimbas onde fiender ser omtrent like trivelige ut i virkeligheten, men så lenge de er små er de fortsatt søte. Rundt hiet ligger små, hvite klumper, hyenebæsj, som blir hvite fordi hyenene spiser så mye knokler. Hyenebæsjen inneholder derfor mye kalsium, som gjør den til et velegnet snackmåltid for skilpadder og pinnsvin som trenger kalsium til skallet. Ingenting går til spille i naturen, selv ikke det aller helligste.

SMAKEN AV BOTSWANA

Dyrenes konge

Nxabega betyr “sjiraff-stedet”, men den langhalsende sjiraffen er det underlig nok ikke så mange av under vår visitt. Det kommer nok litt av tilfeldigheter, men også av at vi er i den vestlige delen av deltaet i tørketiden oktober, når det er minst dyr her. Dog er de lettest å se på denne tiden, så det er en fin tid for safari likevel.

Til tider er det som å kjøre gjennom et sjakkbrett gjennom skogen, for sebraene florerer. Foto: Ronny Frimann

Til tider er det som å kjøre gjennom et sjakkbrett i skogen, for sebraene florerer. De står gjerne tett med gnu eller tsessebe eller andre antiloper, kanskje i et håp om å unnslippe de sultne rovdyrenes dødelige tenner. Men ingen er så engstelige som de overskvetne nyalaene, som klumper seg sammen på en termitt-tue, områdets høyeste punkt, og nistirrer ut i ingenmannsland. De vet hva som skjuler seg der ute i gresset.

Og plutselig er han der, Dyrenes konge. Som fra intet dukker han opp, tett fulgt av sin bror Scar. De to hannløvene går så direkte, så ubekymret, så åpenbart sikre på seg selv og sin egen status. Ingen tuller med en løve, det er klart. Det er som om selve gresset lager vei når de rolig rusler mot enden av den åpne sletten.

De stirrer uinteressert på bilen de passerer, og jeg slutter aldri å unders over at dette intelligente dyret ennå ikke har forstått at middagsmaten sitter der, klumpet sammen i en åpen Landcruiser, bare to meter unna. Men løven går rett forbi og legger seg for å slappe av i skyggen av et akasia-tre.

MER FRA BOTSWANA FINNER DU HER

Okavango regnes som safariens Rolls Royce både på grunn av det rike dyrelivet, og det høye prisnivået. En opplevelse for livet. Foto: Ronny Frimann

Utfordringer

Ingen reportasje fra Okavango, selv ikke en glad reisesak, kan ignorere utfordringen dette økosystemet står overfor. For selv om besøkende vil la seg begeistre og imponere av den tilsynelatende urørte naturen, burde de samtidig være klar over de luskende farene som truer dette delikate økosystemet. Klimaendringene er naturligvis en, og de fleste klandrer nettopp klimaendringene for den unaturlig store flommen som rammet Okavango. Mye kan også sies om insektspraying, vannforbruk, jaktlisenser, invaderende fremmede arter og bruk av kunstige hindre for å holde kyr ute og dyr inne i deltaet. Og uansett hva man mener, er det ikke til å komme forbi at Okavango, som er en av Botswanas største turistattraksjoner og en viktig fremtidig inntektskilde – også er nesten eneste vannkilde i et tørt land i hurtig utvikling.

Som så mange før oss, er vi etter første vanndråpe bergtatt av dette unike, øde og avsidesliggende underverket. Det er helt ulikt noe vi har sett før, og knapt vil se igjen. Det i seg selv er faktisk til å bli svimmel av.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN