Vi har tatt fatt på en av de norske fjellklassikerne. Foto: Torild Moland

Vil dere ha litt varme kjøttkaker? Servert med lokale poteter og en god stuing, frister verten Kjetil Sveine ved Memurubu.

Klokka er blitt elleve en fredags kveld, og mørket har senket seg selv om det er midt i juli. Som travle byfolk klarte vi selvfølgelig ikke å komme av gårde i tide til å nå siste båt fra Gjendesheim inn til Memurubu, og måtte gå de fire timene inn isteden. Men Kjetil, han står likevel klar med hjemmelaga middag og en skikkelig Besseggen-pils og slår seg ned for en prat, selv om det vel strengt tatt er langt over sengetid for en hyttevert som må opp til frokost klokken 06 dagen derpå. 

– Ja, egentlig stenger middagen klokka ni, men jeg visste jo at dere kom, sier han med et smil.

Vel fremme på Memurubu venter vertskapet Kjetil Sveine og sønnen Espen  med kald drikke og treretters middag. Foto: Ronny Friman

LES OGSÅ: 9 FINE FAMILIETURER I FJELLET

Mini-Besseggen

Memurubu er den midterste hytta på Gjendevannet, og det perfekte utgangspunkt for fotturer i området. Den mest kjente er selvfølgelig Besseggen, som går fra Memurubu og tilbake til Gjendesheim, eller omvendt. Men vi vil gjerne se mer av fjellet, og tar derfor båten inn til Gjendebu morgenen etter, for å klatre opp Bukkelægret og gå over fjellet tilbake.

SOMMERTILBUD PÅ VAGABOND REISELYST – 2 UTGAVER FOR KR 79,-

450 meters stigning på bare en drøy kilometer tilsier at stien opp Bukkelægret er bratt. Men med kjetting og fin sti er det ikke noe problem. Foto: Ronny Frimann

Og har du vurdert å gå Besseggen, burde du definitivt gå Bukkelægret først. Særlig om du ikke har gått så mye bratte stigninger. Bukkelægret er ikke bare lillebroren til Besseggen, den byr også på langt finere natur og en helt annen ro.

Opp, opp, opp

Etter en kopp kaffe på Gjendebu, er vi klare for innsats. Skydekket ligger lavt over fjelltoppene, men sola jobber med å komme fram. Det blir nok en bra dag, bare vi kommer opp.

Etter en halvtimes vandring langs Gjendevannet, i en frodig og rik natur som visstnok inneholder over 700 forskjellige plantearter, svinger stien nesten rett opp fjellskrenten, og før man vet ordet av det er man i selve Bukkelægret.

450 høydemetre på bare en kilometer: Den neste timen er det opp, opp, støttet av fastspente kjettinger og ledet videre av velplasserte røde T´er. Heldigvis er været tørt og sikten god, og vel oppe er det mer enn belønning nok å snu seg rundt og skue utover det sjøgrønne Gjendevannet omgitt av snødekte fjell og ville fosser som stuper ned langs fjellsiden.

Turen starter ved Gjendubu og ender med utsikt over Gjendevannet. Foto: Torild Moland

I vest stikker de vakre Hurrungane opp av horisonten, og litt nærmere er det utsikt til ikoniske topper som Torfinnstind, Memurutindene, Surtningssui og Besshø. Blir du ikke nasjonalromantisk av dette, blir du det aldri!

TELTTUR TIL TROLLTUNGA

Rein og sol

– Nasjonalromantikken er jo helt ødelagt mange steder – man møter folk med sandaler på føttene eller en chihuahua under armen. Derfor valgte vi Bukkelægret – her er det ikke så mye folk, forteller kollegene Hanne Skaar og Silje Fredheim som vi har slått følge med opp fjellveggen.

Bukkelægret byr på fin natur og en helt annen ro – og en flokk reinsdyr. Foto: Ronny Frimann

Mesteparten av turen ligger fortsatt foran oss, og det er nå den virkelig blir fin: Vidda er grønn, frodig og flat. En stor reinsdyrflokk tramper forbi, og innimellom stikker sola frem fra skylaget.

Kollegaene Hanne Skaar og Silje Fredheim valgte å gå Bukkelægret fordi det blant annet er mye mindre folk her. Foto: Ronny Frimann

Seks timer etter start trasker vi inn på tunet til Memurubu, der Kjetil nok en gang ønsker velkommen med en iskald Besseggen-øl og treretters middag. Memurubu er kanskje ikke Jotunheimens vakreste hytte, der den er bygget i etapper siden det var seter her på 1700-tallet. Men det er jammen meg en av de triveligste.

Testen er bestått – i morgen er det Besseggen.

Den store dagen

Det rare med Besseggen er at alle er så fokusert på selve eggen, at man glemmer resten av turen. Den verste stigningen kommer faktisk så fort du har snøret turstøvlene fast utenfor døra til Memurubu. Starten av ruta stiger nemlig fra 1000 meter til nesten 1500 meter på bare to kilometer.

På vandring i vakker, norsk natur. Foto: Ronny Frimann

Og avslutningen over en endeløs vidde med småstein og de 750 høydemetrene derfra og ned til Gjendesheim skal vi ikke ta før etterpå.

Det smaker godt med en ekte Besseggen-pils! Foto: Torild Moland

Enn så lenge går det opp, opp, denne gangen i strålende sol og med mange turkamerater. Ruten er travel, og når vi snur oss for å se ned mot Memurubu, går det en jevn sti av fargeglade fotturister i et slangebelte bak oss. Med over 50.000 turgåere fordelt på den korte sesongen fra midten av juni til midten av oktober, kan det fort gå mange tusen mennesker her på en dag.

VERDENS VAKRESTE SJØREISE

Tung ferd til himmels

Noen puster og peser som de aldri har gått i en trapp før, en annen kommer løpende og ser ut som han har tenkt å slå rekorden på 1,5 time; her er kjærestepar, venner, jenteklikker og barnefamilier.

– Vi må bare over, det finnes ingen plan B, sier fedrene Marius Flygind og Henrik Flygind, som har tatt med seg guttene Herman, Fredrik, Victor og Gustav på en utfordrende tur.

Familien Flygind har ingen plan B, men det trenger de heller ikke. Foto: Torild Moland

Barna selv virker svært ubekymret, slenger i seg en brødskive på rastestoppen og trasker videre i høyt tempo. Underveis skal vi se guttene mange ganger, alltid like blide.

Venninnene Stine Lybæk Braathen og Eline Andersdatter Rønningen på vei mot toppen. Foto: Ronny Frimann

Vel over den første kneika er vi ved Bjørnbøltjønne, før ruta går bortover en stund og så ned mot bandet, en smal rygg som hindrer Bessvatnet 1374 moh. i å renne ned i Gjendevannet, som ligger 400 meter lenger ned. Det er en underdrivelse å si at utsikten er dramatisk.

– Vi har sett bilder fra Besseggen, og fikk lyst til å gå. Det er en fin tur, og så gir det jo en mestringsfølelse å klare det, mener venninnene Stine Lybæk Braathen og Eline Andersdatter Rønningen som i knallgule vindjakker er godt synlige der de tar bilder av seg selv med eggen i bakgrunnen.

De har heller ikke noen plan B.

– Vi må jo bare opp.

FLERE NORGESSAKER

Når enden er god

Og så var det Besseggen. «Alle» gruer seg til turen over selve eggen. Fra bunnen ser den ut som en kant som strekker seg mot himmelen. På den ene siden raser fjellsiden mange hundre meter ned i Gjendevannet, på den andre stuper berget ned mot Bessvatnet.

Norges mest kjente fottur er en bratt og luftig affære, som belønnes med en fantastisk utsikt over det turkise Gjendevannet og det mørkeblå Bessvatnen på toppen. Foto: Ronny Frimann

Ja visst er det langt ned, og enkelte steder er eggen ganske så bratt. Men egentlig er det ganske greit. Har du høydeskrekk – se inn i fjellveggen, sett det ene beinet foran det andre, og vips, så er du på toppen og kan nyte den berømte utsikten over det grønne Gjendevannet på den ene siden og det dypblå Bessvatn på den andre.

Som så mange andre steder i den norske fjellheimen har DNTs frivillige gjort en stor jobb med å merke rutene, og det er lett å finne fram på egenhånd både opp til Bukkelægret og over Besseggen. Foto: Torild Moland

På toppen er det tid for velfortjente selfies, gjerne med armene i været. Og så kommer de opp, en etter en. De spreke guttene. Jentene i gult. Et svensk par vi har slått følge med på veien.

Ingen hadde egentlig en plan B. Og det er kanskje like greit. 

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ VAGABOND REISELYST HER!
TILBAKE TIL HOVEDSIDEN