 |
| Slike trange smug og trapper finnes det mange av i gamlebyen i Dubrovnik. LESERFOTO: Jan-Erik Fossum |
|
 |
| Merete fyller vannflasken for å være sikker på å komme tilbake til Dubrovnik, Adriaterhavets perle. LESERFOTO: Jan-Erik Fossum |
|
ALLE SAKER FRA TESTPANELET
Vi synes allerede at vi bor i et lite paradis her i Tucepi, men ville ikke la muligheten til å oppleve Dubrovnik gå fra oss.
Utstyrt med fine frokost-pakker fra hotellet, ble vi derfor hentet med Apollo’s buss før 08 i morges.
12 timer senere er vi tilbake, litt slitne, men svært fornøyde og mette av inntrykk.
Snaut tre timers kjøretur hver vei ble overhodet ikke kjedelig, vi nøt Adriaderhavskysten fra våre komfortable seter i bussen. Begge veier hadde vi en halvtimes stopp i Bosnia Herzegovina, landet har nemlig en mil kyststripe midt i Kroatia, så pass er nødvendig.
Vel fremme i Dubrovnik, fikk vi halvannen times interessant «undervisning» i gamlebyen av Apollo-guiden Lee. Han var både morsom og flink, og ingen hoppet ut av saueflokken, slik man ellers ofte opplever. Vi ble tatt med inn i ulike bygninger, og ble imponerte både av kulturelle og arkitektoniske mesterverk.
ITALIAS LABYRINT: GAMLEBYEN I GENOVA ER EUROPAS STØRSTE HISTORISKE SENTRUM - les mer her
Dubrovnik ble faktisk grunnlagt allerede på 600-tallet, og mye av det som har blitt ødelagt av jordskjelv og kriger opp gjennom årene, er satt i stand igjen. UNESCO har erklært Dubrovnik som en del av verdens kulturarv, denne byen må bare oppleves!
UNESCO VIL KANSKJE VERNE FREDRIKSTAD - les mer her
Etter guidingen, hadde vi flere timer til å utforske byen på egenhånd. Vi valgte blant annet å vandre på den majestestiske bymuren, en av verdens største og best bevarte, så vi tok like godt hele runden. Muren er 1.940 meter lang, og på det høyeste rager den 25 meter opp i været. For en utsikt!
Og selv for meg som har mer enn et snev av høydeskrekk, føltes det helt trygt, muren er mellom en og seks meter i bredde, og har gedigne kantmurer.
Vel nede igjen, passet jeg selvfølgelig på å vaske meg i vannet fra fontenen. Fra gammelt av var dette en gest som viste at man var en venn – ingen fiende. Jeg drakk også det samme vannet, det smakte ikke så godt som vann på flaske, men er helt greit å drikke.
Det sies nemlig at skjebnen vil føre den som drikker av fontenens vann tilbake til Dubrovnik, så hadde jeg noe valg?
OGSÅ PARTYBYEN IBIZA ER VERNET AV UNESCO - les mer her
|
