 |
| Her frykter ingen at barna skal drukne. Vannet er ikke bare en del av livet, men selve livet for Tonle Saps landløse innbyggere. FOTO: Terje Engø |
|
 |
| Her kommer butikken til kundene - ikke omvendt. FOTO: Terje Engø |
|
 |
| Livet er på sjøen. FOTO: Terje Engø |
|
 |
| Alt fra noen få kilometer til halvannen mil fra Siem Reap, alt etter vannstand, ligger havnen hvor du kan leie båt. FOTO: Terje Engø |
|
 |
| Også kirken ligger selvfølgelig på innsjøen. FOTO:Terje Engø |
|
 |
| Solnedgang over Tonle Sap. FOTO: Terje Engø |
|
 |
| Det er stort sett dårlig sykkelføre på den levende innsjøen Tonle Sap. FOTO: Terje Engø |
|
ALLE SAKER FRA KAMBODSJA
Vi humper av gårde i en gammel slitt bil fra byen Siem Reap til «havnen». Langs veien går en skitten småelv. Den fører kloakk og avfall fra noen tusen mennesker ut i innsjøen. I havnen er det et yrende liv. Små båter som turister kan leie, et sted legger passasjerfartøyer i rutetrafikk til bredden, mens et annet sted ligger det tett med små fiskebåter som leverer sin fangst. Fluene henger over fiskehavnen i tette skyer, lukta kan ikke, og bør kanskje ikke, beskrives. Men midt i fattigdommen, smil, latter og håp om å tjene noen dollar på fisk, samle plastflasker eller selge baguetter til backpackere på vei til Phnom Penh eller Siem Reap. En dollar dagen holder til ris og vann. Fisk og grønt skaffer de selv. Klarer de å «lure» en ekstra dollar ut av en turst blir det kanskje til ny skoleuniform, eller en liten klunk med dårlig riswhisky.
KAMBODSJAS RIVIERA: INGENMANNSSTRAND - les mer her
Fra havnen går elvebåtene tvers over innsjøen og ned elven til hovedstaden Phnom Penh. Vi skal med båten i dag. Klokka er snart sju på morgenen. Langs skutesida fallbys bagetter, pakker med ost, bananer og drikke.
Når vannstanden i Tonle Sap stiger legges enorme områder under vann. Innsekter drukner, planter råtner og det blir en enorm algevekst. Store mengder biologisk avfall fra mennesker og husdyr blandes inn i vannet. Det blir så næringsrikt at enkelte forskere seriøst kaller det for «grønnsakssuppe». Men sumpene blir ufremkommelige for alt annet enn fisk, frosk og slanger.
I oktober begynner tørketiden, og vannstanden i Mekongfloden synker. Ved utløpet av innsjøen, og der hvor Tonle Sap-elven er bredest, bygges det enorme ruser av bambus. De kan sperre av flere hundre meter av elven. Ofte står det tett med slike enorme ruseanlegg nedover elven. Likevel, det er fisk nok.
De som ikke har sikret seg rett til å fiske med ruser bruker garn. Det er så tett med fisk, og så mørkt i det brunfargede vannet, at fiskerne får fisk selv om sola steker. Garnene blir tømt kontinuerlig. 40 til 50 000 tonn fisk fra Tonle Sap blir eksportert. Innsjøen gjør at Kambodsja har verdens tredje største ferskvannsfiskeri.
En lang slank stålbåt peker seg ut som det mest moderne fartøyet. Den er spesiallaget for å kunne gå på svært grunt vann. Med nesten tretti knops fart er den et effektivt fremkomstmiddel. I passasjersalongen er det aircondition og et fjernsynsapparat som viser video. At ingen kan høre hva som blir sagt i bråket fra motoren betyr ikke noe. Det beste stedet å oppholde seg på er dekk, en smal stripe uten noe virkelig rekkverk. Men et fantastisk sted å skue det fargerike livet på sjøen og langs breddene.
KAMBODSJAS STØRSTE ATTRAKSJON: STØYENDE MAUSOLEUM - les mer her
Noen skolebarn border en liten kano. Ute på innsjøen er det flere skoler. Noen steder sitter fiskere med beina i kryss nede på gjørmebredden. De sorterer fisk og reker. For mange er en kilo eller to med småfisk levebrødet. Fangsten må sorteres og gjøres presentabel før den kan selges for noen slanter. Folketallet i landet øker raskt. Derfor blir det stadig flere som skal livnære seg av fiskefangstene. Kambodsjas hjerte er truet. Selve hovedarterien Mekongfloden har blitt tilstoppet av store demninger flere steder i Kina. Forsvinner de store variasjonene i vannstand, vil Kambodsjas hjerte slutte å slå. Det vil gro til innvendig og bli en sump.
Noen har store bambusbur fortøyd til husene. Andre har fiskebur plassert under huset. For stadig flere har det blitt viktigere og viktigere å ta vare på levende fisk på denne måten. Vi runder en odde der hvor Tonle Sap-elven renner inn eller ut av innsjøen. Det er en god kilometer fra bredd til bredd. En tredjedel av elven er sperret av en fiskeruse. Et enormt byggverk som må tas opp og settes på plass hvert år. En fiskeoppkjøper ligger fortøyd til ruseanlegget. Fem mann øser fisk fra det innerste kammeret. Det vil si der hvor fisken som kommer inn i rusen konsentreres. Det veies fortløpende. Når en oppkjøper har fått det han skal ha, legger den neste til. I denne rusen kan de få opptil 25 tonn i døgnet. Den eies, som svært mye i landet, av en politisjef, blir jeg fortalt.
KAMBODSJAS DYSTRE HISTORIE: FOLKEMORDETS MANGE ANSIKT - les mer her
Hadde flommen som fyller Tonle Sap uteblitt et år ville det betydd hungersnød for millioner av mennesker. Ikke bare de som fisker, eller som dyrker grønnsaker på breddene. Men for flere millioner som indirekte arbeider med matmengdene som skapes i Tonle Sap. Det blir hevdet at endringer i vanntilførselen til Mekongfloden har gjort at mindre og mindre hvitfisk gyter.
Båten snor seg nedover elven med stor fart. Fiskerne ser bekymret på fartøyet. De frykter for redskapene sine. Det er en time igjen til Phnom Penh. Solen har begynt å falle. Det er ettermiddag og snart kveld. Om ikke lenge glir vi til kai i Phnom Penh. Mekongfloden flyter majestetisk forbi. Den har fortsatt langt igjen til havet. Det samme har vannet fra Tonle Sap.
ALT FLYTER PÅ TONLE SAP - les mer her
|
