 |
| En voksen panda kan spise opp til 30 kilo med bambus i døgnet. Foto: Runar Larsen |
|
 |
| Du får ingen bedre bamseklem enn dette! Foto: Runar Larsen |
|
 |
| Nysgjerrige mennesker følger med på pandaen favorittaktivitet; å spise. Foto: Runar Larsen |
|
 |
| Så fort matfar er på plass med fersk bambus, klarter bamsen ned fra treet. Foto: Runar Larsen |
|
 |
| I pandaparken går inntektene til å forbedre situasjonen til pandaen, også om du kjøper en bamsekopi. Foto: Runar Larsen |
|
 |
| Ikke vekk en sovende panda... Foto: Runar Larsen |
|
Denne saken sto på trykk i magasinet Reiselyst høsten 2011. Bli abonnent på bladet du også!
Du skal være av den ekstremt innbitte typen om du ikke lar deg sjarmere av den utrydningstruede bamsen. Like utenfor byen Chengdu i Sichuan-provinsen sørvest i Kina, lever en gruppe på over 50 kjempepandaer det gode liv. Er du snill og betaler en slump med yuan, kan det hende du får en real bamseklem – i dyrets egen lekegrind.
Du må ut med sju hundrelapper og ikle deg fullstendig smittevernutstyr før du får nærkontakt med bamsen. Dyrenes beskyttere har funnet en god inntektskilde til forskning og sitt arbeid for å bevare pandabestanden. På en lukket avdeling i den store parken, får turister få realisere drømmen om en klem – mot betaling. Babyen Lai er bare sju måneder, men har allerede vokst seg stort og sterk. Nå er hun manesjens stjerne, og klar for å sjarmere storøyde mennesker. Kombinasjonen kvasse klør og ukontrollerte barnslige bevegelser, krever imidlertid at krabaten holdes rolig når turistene skal få sin bamseklem.
- Vi lar den sutte på en bambuspinne dyppet i honning, forklarer dyrepasserne mens de forsiktig løfter den søte bjørnen opp på fanget til turisten som har tatt plass på en benk.
- Vææææææ, hveser Lai, ikke helt fornøyd med mengden søtsaker. Den lodne kroppen vrir seg i alle retninger og bamsen kaver etter honningkrukka, som om den synger en bjørnevise om det å spise:
- Når du får en følelse av sugende tomhet, ikke vær bekymret, det betyr bare at du er sulten.
Pinnen dyppes på nytt i glasset, og bamsen faller til ro mens den turisten, myk i blikket, stryker den med tydelig kjærlighet. Lai ligger komfortabelt i menneskehendene og holder fast i bambuspinnen med sine klossete labber. Hun smatter grådig på godteriet, og ser faktisk ut til å trives når turisten våker over henne på moderlig vis.
- Dette har jeg drømt om siden jeg var barn, smiler kvinnen som holder Lai.
- Ahhhhhhhh, sukker resten av turistene i kor, mens de venter på sin klem og plukker fram lokal valuta tilsvarende sju hundringser.
Et par minutter etterpå er seansen over; lille Lai har gjort jobben sin – turisten har fått sin kos. Alle er fornøyde. Stafettpinnen og honningkrukka sendes videre til neste.
Klemming av babypandaer er selvsagt ikke hovedattraksjonen her i parken, selv om det for mange blir nettopp det. Til tross for sitt begrensede antall, er panda et yndet favorittdyr blant smårollinger verden over.
Her i Chengdu gjør forskere og dyrepleiere sitt beste for at bestanden skal ta seg opp. På et stort men avstengt område i parken, får vi et unikt innblikk dyrenes verden uten at det på noen som helst måte virker som en dyrepark. Chengdu Panda Breeding Research Centre er en av flere kinesiske suksesshistorier i menneskets kamp for å hjelpe den truede rasen videre, og det er fantastisk flott å se de store dyrene fråtse i fersk bambus, rulle rundt på gresset eller lekeslåss i store grupper. Parken har selvsagt sitt eget sykehus, hvor nyfødte blir tatt hånd om i kuvøser for at de skal øke overlevingsmulighetene.
Det er ikke tilfeldig at pandaparken ligger her oppe i de frodige fjellområdene i Sichuan-provinsen. Det finnes knapt 1600 ville pandaer i hele verden, og 85 prosent av dem lever her og i de nærliggende områdene. Dyrene trives best i eget selskap, og når tilholdsstedene har blitt stadig mer oppspist av menneskenes utbygging, er det ikke spesielt ålreit å være panda noen steder. Sånn sett er de spesielle pandaparkene som luksuriøse fristed å regne for dyrene. På innhegningene er det satt opp formanende skilt om at vi skal være stille.
- Shhh, I’m sleeping, er beskjeden flere plasser.
Det er kanskje ikke så rart: En fullvoksen panda blir 150 kilo tung, og spiser mellom 12 og 30 kilo bambus daglig, vel og merke uten honning. Et tungt fordøyelig kosthold medfører nødvendigvis lange middagshviler, og når sola varmer som mest trekker den kjapt inn i kjøligere områder.
Vi har ankommet parken midt i foringstiden, tidlig på morgenen. Selv om muligheten for å kose med de minste utgavene er til stede, er voksne pandaer ingenting å spøke med. Tar du sjansen på å bli med på leken til tilsynelatende koselige dyr, kan det få fatale følger. Inne i innhegningen deler en av dyrepasserne ut snacks.
- Xia lai, skiwa!
- Våkne opp, mat!
Mannen klapper på en trestamme og gjentar setningen flere ganger. Plutselig glir en sorthvit gigant ned fra treet; det er tid for frokost. Her skal ingen gå glipp av noen måltider.
Her lever den sultne gjengen det gode liv og tygger ivrig på bambusen, men kjempepandaen er for lengst blitt selve symbolet på truede dyrearter. For eksempel har WWF (World Wide Fund for Nature) en panda i sin logo, og det er ikke mange år siden man fryktet at hele rasen skulle dø ut.
I 2004 kom kineserne over en til da ukjent pandapopulasjon, og totalantallet ble da estimert til 1600.
I Kina har antallet bevaringsparker og reservat økt fra 13 til 40 på bare 20 år, og hjemlandet til pandaen gjør sitt ytterste for å holde liv i stammen. Tar du turen til Sichuan-provinsen og pandasenteret utenfor Chengdu, kan du både lære om dyrene og bidra økonomisk til bevaring. Det er også av kjempebamsene i parken du snapper opp de beste tipsene for en perfekt ferie:
Sove, slappe av – og spise. Mat fra Sichuan regnes tross alt som noe av det beste i kinas smakfulle kjøkken. Men da tenker vi verken på bambus eller honning.
TIL HOVEDSIDEN
|
