 |
| Rett utenfor de lange strendene ligger en rekke vakre og folketomme øyer. Båt er beste fremkomstmiddel. FOTO: Star Tour |
|
 |
| Lokalfolk i Sihanoukville frakter gladelig turister mellom fastlandet og de 32, nesten uberørte, øyene utenfor. FOTO: Star Tour |
|
 |
| Mange barn i Kambodsja livnærer seg og familien ved å selge varer på stranden. FOTO: Nikolay Butenschøn |
|
 |
| Ingen kambodsjanere er uberørt av landets voldsomme historie, heller ikke disse to kara på Ochheutal Beach. FOTO: Nikolai Butenschøn |
|
ALLE SAKER FRA KAMBODSJA
- Sihanoukville ble tidligere kalt Kambodsjas riviera, forteller Rith som tar turen sammen med oss fra Phnom Penh. Det var blant annet her franske koloniherrer, kongelige og de som ellers var rike nok til å eie et sted ved havet, hadde feriestedene sine. Ingen av disse var særlig populære under Pol Pot, og mange kystbyer ble nærmest jevnet med jorden i perioden 1975-1979.
Riths historier om Vietnamkrigen og Røde Khmers herjinger står i grell kontrast til luksusen som venter oss, men det er nå en gang dagens strender vi er her for å skrive om. Kambodsjas kyst er fremdeles en smule uoppdaget sammenliknet med nabolandene Thailand og Vietnam. Etter at landet i årevis mer eller mindre har vært synonymt med tempelområdet Ankor utenfor Siem Reap, satses det nå på å få flere øyne opp for kysten som feriedestinasjon.
Sokha Beach hotell hvor vi skal bo, ligger omtrent på stranden, og kan ved første øyekast minne litt om en hotellfestning i dragestil. Det står en heller avvisende mur rundt hotellets vakre parkanlegg som ser ut som det trimmes med neglesaks en gang i timen. Hotellet har ellers to restauranter, diger pool, SPA, helsestudio, juicebar og en evig smilende betjening som snakker engelsk med stor innlevelse og liten kunnskap. For spesielt interesserte står det også en enorm limo parkert ved inngangen. I tillegg til å minne gjestene om i hvilken ende av næringskjeden de hører hjemme, kan den også leies, dersom man plutselig får et spontant behov for å vise de lokale som i snitt tjener fire dollar om dagen, hvor perverst store forskjeller verden egentlig byr på.
Sokha beach er et vakkert og underlig sted; stranden er lang og hvit, nesten rosa, med sand så finkornet at den knirker som nysnø når man trår i den, slanke palmer og blågrønt hav. Og nesten ikke et menneske å se, da de fleste av hotellets gjester ser ut til å foretrekke klorvann og juicebar. Vanligvis er vi tilhengere av vakre, forlatte strender, men dette føles litt sterilt. Etter noen ensomme timer på nygredd sand og resultatløs speiding etter tegn på liv, får vi en sterk følelse av at folk flest er andre steder og bestemmer oss for å forsøke å finne dem.
Som overalt ellers i Kambodsja, er moto den enkleste måten å komme seg rundt på. For en dollar kommer vi oss til Ochheuteal beach, knappe ti minutter unna. En god håndfull guesthouses og mindre hoteller ligger langs veien, og flere ser ut til å være under oppføring. Et smalt felt skog skiller bygningene fra havet, og nede på selve stranden, er det bare lave restauranter og barer i tre og bambus.
DET FINNES FREMDELES ET PARADIS. ENN SÅ LENGE
Her er det folk, men mye mindre enn man skulle tro, været og den deilige stranden tatt i betraktning. Vi rusler til den ene enden og setter oss på Eden, en klassisk backpackerbule av den typen som har grove tremøbler, et par steine australiere i baren, egen løshund og en meny med velmenende skrivefeil. Kambodsjansk mat har mye felles med Thai og Vietnamesisk, og når du praktisk talt sitter med tærne i havet, er det nærliggende å spise sjømat. Fish Amok er en kambodsjansk spesialitet, fiskecurry servert i bananblader. Vi spiser i skyggen av trærne og ser på båtene som dupper i bølgene, kjenner varm sand mot vinterbleke lår og hører havet rusle opp og ned på stranden med jevne mellomrom. Lyden burde være å få på blå resept i Norge i alle måneder med r i. Snart har vi gammelmannspuls og blir liggende dorske og fornøyde og glippe med øynene mot sola.
Ochheuteal beach er drøyt tre kilometer strand i en lang slak bue, og badegjestene er en behagelig blanding av lokale og turister. Rith mener de lokale er helt vanlige folk som kommer for å slappe av etter jobb, mens vi på vår side gjetter på at de fleste av turistene sannsynligvis ikke er førstegangsreisende. Forskjellene i strandkutyme er et lite kulturstudie i seg selv; kambodsjanerne holder seg helst tett sammen i grupper, og bader gjerne godt påkledd. Utlendingene legger seg til med 50 meters mellomrom og dekker ikke mer hud enn det som er nødvendig.
- Det er mange kambodsjanere som ikke svømmer så bra, smiler Rith, Så da er det tryggere å være en gjeng som passer på hverandre. Bademoten kommenterer han taust ved å høflig se en annen vei når vi passerer de mest ekstreme tangaminimalistene.
KAMBODSJAS DYSTRE HISTORIE: FOLKEMORDETS MANGE ANSIKTER
|
