TEKST: Bjørnar Buxrud
Publisert: 4.juni 2007 kl 16:26
Sist oppdatert: 7.juni 2007 kl 09:44 |
   |
| |
|
NB: Reisefakta er spesielt sårbart for endringer, så sjekk alltid alle fakta selv.
TRANSPORT: Med SAS og Thai Airways flyr du til Phnom Penh via København eller Stockholm og Bangkok for rundt 7 500 kroner. Flere turoperatører, blant annet Star Tour, arrangerer pakketurer til Kambodsja
OVERNATTING: Det er overflod av små gjestehus de fleste steder. For fem dollar sover du godt. For 10 dollar har du et bra rom med egen dusj (og kanskje varmt vann). I Pailin er 20 dollar det mest luksuriøse, i Siem Reap og Phnom Penh er det overnatting tilgjengelig fra to til 1000 dollar per natt.
MAT OG DRIKKE: Kambodsjansk kokekunst er en blanding av det thailandske og det vietnamesiske, ispedd litt fransk. Mer sitrongress og mindre chili enn Thailand, men mindre sitrongress og mer chili enn i Vietnam. På et lite marked spiser du godt for et par dollar. En pils koster en dollar i tillegg. På en bra restaurant blir du både mett og utørst for seks til 10 dollar. Ikke dra fra Kambodsja uten å ha testet Fish Amok, en passe sterk fiskecurry i bananblad.
VALUTA: Myntenheten er Riel. 3 800 Riel = 1 USD. I Kambodsja er «cash king». Det finnes få minibanker. Bruk US dollar eller thailandske baht. Du får vekslepenger i samme valuta. Småpenger får du i form av den lokale valutaen Riel.
BESTE TID: Klimaet preges av monsunsesongen. Regntiden er mellom mai og oktober. De tørreste månedene er januar og februar, hvor det regner lite eller ingenting. Det anbefales å reise mellom november og januar, når temperaturen er mest behagelig. April kan være kvelende het og bør unngås.
KLIMAKALKULATOR: Kjøp en klimabillett og la pengene dine «snakke» for klimaet og miljøet. På www.mittklima.no kan du for 658 kompensere for skaden flyreisen din gjør på jorda.
MER INFO:
Offisielle hjemmesider:
www.tourismcambodia.com
Mer generelle reisetips:
www.visit-mekong.com
www.travelfish.org
www.asia-planet.com
For hoteller:
www.southtravels.com
|
| |
|
UDs landsider. Oppdatert informasjon om alle land i verden, kontaktinfo til ambassader og generelle reiseråd.
CIA Factbook. Amerikansk etteretnings websider. Verdens beste nettsted på oppdaterte fakta om land.
Vaksiner. Folkehelseinstituttets sider om vaksiner i hele verden.
|
| |
Hovedstad: Phnom Penh (920 000 innbyggere)
Innbyggertall: Ca 13, 9 millioner (juli 2007)
Areal: 181 040 km²
Offisielt språk: Khmer
Valuta: Lokal valuta er riel, men det vanligste betalingsmiddelet er amerikanske dollar. Det finnes knapt minibanker, og det kjøpes og selges cash. Thailandske baht kan også brukes.
Tidssone: Kambodsja ligger seks timer foran Norge ved normaltid og fem timer foran når vi har sommertid.
Visum: Nordmenn trenger visum til Kambodsja. Du kan søke om 30-dagers visum på http://evisa.mfaic.gov.kh. Ellers utstedes visum av Kambodsjas ambassader, og kan på visse betingelser også kjøpes på flyplassen.
Vaksiner: Det anbefales vaksiner mot difteri, hepatitt A og tyfoidfeber. Malaria kan forekomme på landsbygda.
Klima: Klimaet preges av monsunsesongen. Regntiden er mellom mai og oktober, de tørreste månedene er januar og februar.
Beste tid å reise: Temperaturen er mest behagelig i perioden november-janar. April kan være kvelende het og bør unngås.
Religion: Hovedsakelig buddhisme, men også islam og animisme er representert. |
|
 |
| Røde Khmer var svært nøye med å dokumentere alle grusomhetene de begikk i S-21. Flere tusen bilder av ofrene ble funnet da vietnameserne frigjorde stedet i 1979. FOTO: Nikolai Butenschøn |
|
 |
| Kunstneren bak dette maleriet, var en av de få som overlevde oppholdet i S-21 under Røde Khmer i Kambodsja. FOTO: Nikolai Butenschøn |
|
 |
| Guiden Rith ble skilt fra resten av familien som liten gutt, og tvunget til å jobbe på åkrene for Røde Khmer. Da terror-regimet falt, ble han gjenforent med familien. FOTO: Nikolai Butenschøn |
|
 |
| Bare syv av de ca 14 000 menneskene som ble sendt til tortur-fengselet S-21 under Røde Khmer i Kambodsja, overlevde. FOTO: Nikolai Butenschøn |
|
 |
| Røde Khmers brutale «omskolering» av folk foregikk symbolsk nok i en skolebygning. I dag er tortur-fengselet et av Kambodsjas mest besøkte museum. FOTO: Nikolai Butenschøn |
|
ALLE SAKER FRA KAMBODSJA
I dag står S-21 åpent for offentligheten som et dystert symbol på en tragisk epoke i Kambodsjas historie. Mellom 1975 og 1979 ble rundt 14 000 mennesker sendt hit for «avhør og omskolering».
Opprinnelig bygget som en skole, er S-21 avgrenset på tre sider av avlange bygninger som en gang var hvite. I dag er de skitne og flekkete, det er gitter av armeringsjern foran alle vinduene og området er omgitt av høye gjerder dekket med et kratt av piggtråd. Vi guides rundt det som er Kambodsjas mest besøkte museum av Rith, en 36 år gammel mann som i likhet med alle kambodsjanere født på 70-tallet, også har fått sin personlige historie preget av landets brutale fortid.
– Heldigvis ble ingen i min familie sendt til Tuol Sleng, forteller Rith mens vi går over den hullete asfalten i skolegården. Uttalelsen rommer mer enn en umiddelbar lettelse på andres vegne. Grusomhetene de innsatte ble utsatt for, fikk dem ikke bare til å innrømme falske beskyldninger rettet mot seg selv, men også til å angi familiemedlemmer og venner.
Mennesker med utdannelse ble ansett som en politisk trussel av Røde Khmer. Regimets kommunistiske idealstat var et jordbruksamfunn der hele befolkningen arbeidet på markene. Symbolsk nok var det nettopp i en skolebygning den brutale omskoleringen fikk sine mest ekstreme uttrykk. Den første av de tidligere cellene vi går inn i, har mørke flekker sunket ned i flisene på gulvet og på flassende murvegger. Blod.
På veggen henger et gulnet svarthvitt fotografi av det som møtte den vietnamesiske hæren da den frigjorde stedet i 1979; en naken menneskekropp, slått, brent og plaget til ugjenkjennelighet, lenket til en metallseng som fremdeles står i rommet som et taust vitne. Ho Van Tay, en vietnamesisk krigsfotograf, var den første til å dokumentere det som hadde foregått i Tuol Sleng, og det var lukten fra de råtnende likene i cellene, som førte ham og kollegaene frem til fengselet. Bildene han tok av synet som møtte dem, er i dag utstilt der de ble tatt.
Røde Khmer var selv svært grundige i sin egen dokumentasjon av driften av fengselet, og hovedbygningen inneholder flere rom hvor veggene er dekket av tusenvis av portretter av menn, kvinner og barn, alle avfotografert rett etter ankomst. Det er en påkjenning å gå langs rekkene av de alvorlige ansiktene som stirrer rett på deg gjennom historiens kameralinse. Menneskene på bildene griper taust og hjelpeløst etter oss med frykten som lyser i øynene deres.
KAMBODSJAS RIVERIA: INGENMANSSTRAND
I et annet bygg, er de tidligere klasserommene delt i celler, så små at det knapt er plass til å stå oppreist i dem. De grove mursteinskottene inneholder ikke noe annet enn metallenker som er murt fast i gulv og vegger. Rith kommer inn i rommet et par sekunder etter oss, og stopper i det hvite rektangelet den åpne døren lager på det skitne gulvet. Utgangen mot skolegården er den sterkeste lyskilden i det dunkle rommet.
- Synet mitt er dårlig i mørket. For lite A-vitaminer da jeg vokste opp, forklarer han.
Som så mange andre barn ble Rith skilt fra foreldrene sine da Røde Khmer inntok Phnom Penh i 1975. Byene ble tømt for folk og familiene splittet. Folket skulle ut på landsbygda og jobbe, og barna måtte også ta sin del av det harde fysiske arbeidet. På et kart viser Rith oss hvilken del av landet han ble sendt til. Han visste ikke hvor moren, faren eller søsknene hadde blitt av, og fra han var 6 til han var 10 år gammel, besto hverdagen hans av arbeid på rismarkene fra tidlig morgen til sent på kveld. Sammen med andre barn omtrent på hans egen alder, ble han tvunget til å jobbe sju dager i uken, uten noen anledning til lek eller læring. Til tross for at arbeidet bestod i å dyrke ris og grønnsaker, så de lite til maten de produserte – den solgte Røde Khmer for å kjøpe våpen.
– Det eneste jeg kan huske at vi spiste i de fire årene jeg jobbet på markene, var rissuppe som var mer vann enn ris, sier Rith. Nesten alle var syke omtrent hele tiden, og de fleste utviklet også mangelsykdommer på grunn av det elendige kostholdet. Svært mange av barna døde som et resultat av underernæringen, det umenneskelige slitet og mishandlingen til vokterne.
I det siste rommet Rith viser oss, henger det malerier, utført av en av de få innsatte som overlevde oppholdet i Tuol Sleng. Kunstneren fikk leve nettopp fordi han kunne male, og årene i fengselet gikk med til å lage offisielle portretter av Røde Khmers mest fremtredende ledere. Etter at regimet falt, har han i stedet malt hva som foregikk bak murene i Tuol Sleng, og bildene viser hva fangene ble utsatt for.
Rith forteller at svært mange av torturistene var ungdommer, nesten bare barn, ofte familiemedlemmer av mennesker som allerede hadde blitt drept av regimet. Man skulle tro at fangene i Tuol Sleng døde som en følge av mishandlingen og utsultingen de ble utsatt for, men de fleste innsatte endte sine dager på en av dødsmarkene like utenfor Phnom Penh. Avkreftet som de var, ble de fleste stilt på kne foran en massegrav og deretter slått i hjel med geværkolber eller primitive slagvåpen som spader og armeringsjern. Kuler skulle ikke sløses bort på politiske motstandere.
– Jeg var så liten, og veldig, veldig sliten, svarer Rith når jeg spør om han husker noe fra dagene da Kambodsja ble frigjort.
– Jeg husker at vi ble tatt med til en landsby i nærheten av der vi hadde arbeidet, et sted hvor folk hadde samlet seg for å forsøke å finne familiene sine, sier Rith. Foreldre hadde registrert sine savnede barn, og i flere dager ble navn lest opp over en høytaler. Endelig hørte Rith sitt navn og han ble gjenforent med moren og faren etter fire lange år. En eldre bror var sporløst forsvunnet, men sammenliknet med mange andre, hadde familien vært svært heldig. Noen hadde mistet alle nære slektninger, enkelte familier var totalt utslettet.
Røde Khmer satt med makten til 1979 da de ble drevet på flukt av den vietnamesiske hæren. Fremdeles har ikke Kambodsja tatt noe skikkelig oppgjør med fortiden, og nesten ingen er straffet for grusomhetene som ble begått. Da Røde Khmers ubestridte leder Pol Pot døde i jungelen i Kambodsja i 1998, var det uten å ha blitt stilt til ansvar for et folkemord som man antar tok livet av et sted mellom 1,5 og 3 millioner av en befolkning på totalt 8 millioner mennesker.
DET FINNES FREMDELES ET PARADIS. ENN SÅ LENGE
|
