Historie
Frankrike har vært bebodd helt siden neandertalernes dager, men de første som virkelig satte spor etter seg i form av severdigheter, var romerne – med akvedukter som Pont du Gard og amfiteatre i bl.a. Arles. I det femte århundret overtok frankerne hegemoniet, og skapte landets fusjon av germansk og gallersk-romersk kultur. Etter Karl den store (742-814) omfattet riket både dagens Frankrike og Tyskland, men etter delingen av riket i 843 begynte konturene av dagens Frankrike å ta form.
Senere fulgte vikingraid og en rekke kriger mot England, og utover 1500-tallet kriger også mot habsburgerne samt 30 års borgerkrig etter reformasjonen.
Under Ludvig XIII (1601-43) og hans kardinal Richelieu ble eneveldet innført og landet vokste frem til å bli Europas mektigste, og begynte å legge under seg kolonier i Afrika og Amerika. Etterfølgeren Ludvig XIV – «Solkongen» – fikk bygget Versailles og utvidet grensene til også å inkludere Alsace og Roussilon. Frankrike ble også et senter for europeisk kultur på denne tida.
Utover 1700-tallet fikk landet store krigsutgifter og tapte Canada, noe som ga økonomiske problemer og misnøye. Kombinert med matmangel fremprovoserte dette den franske revolusjon i 1789. Noen år senere kom en ung korsikaner, Napoleon Bonaparte, til makten som diktator. Han satte i gang en rekke kriger, senere kalt Napoleonskrigene.
Etter Napoleon fulgte turbulente tider helt til slutten av 1800-tallet, da landet endelig ikke var innblandet i noen kriger. Denne tiden frem til første verdenskrig kalles la belle epoque.
1900-tallet i Frankrike ble preget av de to verdenskrigene samt en blodig slutt på landets kolonieventyr med kriger både i Vietnam og Algerie. Men hjulpet av amerikanernes Marshall-hjelp fikk landet også stor økonomisk vekst, og har vært et av de mest sentrale landene i oppbyggingen av EU.